Etter at Norge stengte ned 12. mars, har vi sett verdien av alt arbeidet som er gjort for å digitalisere samfunnet. Men coronakrisen har også vist oss at det er mye som gjenstår. Både myndighetene og vi som arbeidsgivere har fortsatt en innsats å gjøre. Det er på tide med en digitaliseringsdugnad for å få de siste bitene på plass.
I tillegg til helsepersonell, intensivplasser og smittevernutstyr, har lett tilgjengelig pasientinformasjon vært livsviktig i kampen mot coronaviruset
Mange av de digitale tjenestene som har kommet godt med i løpet av de seneste ukene, stammer fra tiltak som har blitt innført de siste 20 årene. Kanskje aller viktigst er arbeidet med å digitalisere helsevesenet. I tillegg til helsepersonell, intensivplasser og smittevernutstyr, har lett tilgjengelig pasientinformasjon vært livsviktig i kampen mot coronaviruset. Forhåpentligvis har flere fått øynene opp for Helsenorge.no og informasjonen som ligger der.
Skolen er et annet eksempel. Mange har stilt spørsmål ved å introdusere bærbare datamaskiner og nettbrett i skolen. Den pedagogiske debatten vil fortsette, men det er ingen tvil om at digitale ferdigheter kom godt med da nesten 800.000 elever skulle ha hjemmeskole.
Det er ikke bare i offentlig sektor at vi nyter godt av digitaliseringsarbeidet som er gjort. I Oslo og andre byer er gatene fulle av rosa- og blåkledde sykkelbud, en liten livbøye til restauranter som sliter. Kontaktløs betaling og selvbetjente kasser reduserer smitte i dagligvarebutikkene. Og det går såpass varmt i strømmetjenestenes datasentre om dagen at Netflix, YouTube og andre leverandører gikk med på å skru ned kvaliteten, slik at flest mulig kunne få med seg alle TV-seriene de lenge hadde hatt planer om å se.
Samtidig har vi også sett tilfeller der digitaliseringen ikke har kommet langt nok.
Krisetiltakene som sikrer permitterte full lønn i 20 dager kom fort på plass, men det er mange som har måtte belage seg på lange køer hos Nav. Kapasitetsproblemer preget også de første dagene med hjemmeskole, da titusenvis av elever forsøkte å logge seg på skolesystemene samtidig.
Ingen har lyst til å forestille seg dagen da arbeidsledigheten i Norge firedobles og flere hundre tusen mennesker plutselig står uten inntekt, da alle barnehager, skoler og universiteter stenger, og da alle arrangementer blir avlyst. Likevel: datasystemene våre må være beredt på å håndtere det verst tenkelige scenarioet. Vi vet ikke hvordan den neste krisen vil se ut, men nå vet vi hvor hullene i vår digitale grunnmur er. La oss tette de nå, slik at vi står bedre rustet til neste gang.
Vi har overstått første bølge av pandemien. Smittetallene stabiliserer seg. Sykehusene senker beredskapen. Barna er tilbake i skolegården. Nå er det snart vår tur. Men når vi etter hvert gir grønt lys til våre ansatte om at det er trygt å komme tilbake til kontoret – så lenge vi alle følger smittevernreglene – må vi ikke falle for fristelsen å bare gjenåpne. Nå må vi åpne for nye måter å jobbe på.
Trafikken vår på kodeplattformen GitHub har faktisk økt med 20 prosent siden vi begynte å jobbe hjemmefra, noe som betyr at programvareutviklingen vår går raskere nå enn før
Vi har vært gjennom et eksperiment uten sidestykke: går det faktisk an å holde hjulene i gang når alle jobber hjemmefra? For mange var svaret et klart nei, blant annet i industrien og servicenæringen. For oss andre var det selvfølgelig litt uvant de første dagene og ukene, med mikrofoner som var skrudd av, barn og kjæledyr som ville bli med på videokonferanser. Etter hvert som den nye arbeidstilværelsen er blitt rutine, er det flere bedrifter som har funnet ut at de kan være like produktive som før – om ikke enda mer.
Vi er en av dem. Trafikken vår på kodeplattformen GitHub har faktisk økt med 20 prosent siden vi begynte å jobbe hjemmefra, noe som betyr at programvareutviklingen vår går raskere nå enn før. Vi er sannsynligvis ikke alene. Faktisk jobber syv av ti nordmenn på en annen måte nå enn før coronakrisen, ifølge en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. Noen eksperter mener til og med at de seneste ukene har kastet kontormarkedet et tiår inn i fremtiden.
Vi kan ikke forkaste all denne lærdommen bare fordi vi får muligheten til å gå tilbake til slik vi jobbet før krisen. Allerede før kontorene gjenåpnes, bør bedrifter ha en åpen samtale om hvordan vi kan jobbe på nye og bedre måter. Hva har vi lært om vår egen produktivitet i løpet av de seneste ukene, og hvordan kan vi kombinere det med det beste fra å jobbe på kontoret?
Ingen vet helt når og hvordan coronakrisen løser seg. I mellomtiden bør vi ta en dugnad, både som bedrifter og som samfunn, for å styrke de digitale ferdighetene og tjenestene vi er avhengige av.
John Markus Lervik
Konsernsjef i Cognite
