Det er derfor gledelig at direktørene i strømbransjens egne organisasjoner, Energi Norge og Distriktsenergi, i Finansavisen 10. november lover at strømmarkedet skal bli både enkelt og trygt for kundene.
Forbrukerrådet mener flere viktige ting må på plass før kundene kan føle seg trygge når de kjøper strøm.
Strømmarkedet må få en faktisk enhetspris som er enkel å forstå og sammenligne, på samme måte som man har literpris på bensin og effektiv rente på lån.
I dag finnes det utallige prismodeller, og kundene må faktisk bruke kalkulator for å regne ut kostnaden. Det gjør da også at mer enn 70 prosent av oss ikke aner hva vår egen strømavtale koster. Når ingen aner prisen, kan useriøse aktører ta seg betalt nesten hva som helst. Og nettopp det skjer hele tiden i dette markedet.
Prisforskjellen på de billigste og dyreste strømavtalene som selges er mange hundre prosent. Hvis noen prøvde å selge oss helt vanlig lettmelk for 200 kroner literen, ville vi ledd og ristet på hodet av galskapen, men i strømmarkedet foregår dette – hver eneste dag.
I tillegg må det bli pliktig å opplyse kundene om hvor lenge prisen på et strømabonnement varer. Strøm er en varig tjeneste, og vi må få vite den varige prisen. I dag kan prisene endres med 14 dagers varsel, noe som utnyttes av mange selskaper. Det er meningsløst å få vite prisen på en tjeneste bare to uker frem i tid, når to tredjedeler av strømkundene faktisk beholder samme avtale i både ett og to og tre år.
Og til slutt – bare slutt med å holde deler av strømprisen hemmelig for kundene
Det må også bli obligatorisk å si tydelig ifra til kundene når prisen økes. Forbrukerrådet mener at en SMS ikke er for mye forlangt når avtalen endres. Det klarer både de som selger oss bredbånd, telefoni, avisabonnementer og andre løpende tjenester. Det kan strømselskapene også, hvis de bare vil.
Og til slutt – bare slutt med å holde deler av strømprisen hemmelig for kundene. Energi Norge og Distriktsenergi hevder at det hemmelige prispåslaget mange strømselskaper har tatt bare utgjør noen tiere eller kanskje maks 200 kroner pr år. Ja vel. Vi har snakket med strømselskaper som innrømmer at de tar seg mye mer betalt enn det, i smug.
Det viktige er uansett prinsippet om at priser skal ikke være hemmelige. Hvis det står på hyllekanten at melka koster 20 kroner, da trekker ikke dagligvarebutikken 25 kroner fra kundens bankkort. Det er så åpenbart urimelig at selv barn vi snakker med om dette roper ut sin forbauselse; men det kan ikke være lov! Det er jo å lure folk? Ja. Det mener Forbrukerrådet også.
Inger Lise Blyverket
Direktør i Forbrukerrådet
