<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 20. nov. 2020 kl. 19.47
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 748 ord
INGEN AKADEMISK FASIT: Blant økonomer er det like mange meninger om formuesskatt som ellers i samfunnet. Derfor bør man alltid ta med en god porsjon sunt bondevett i vurderingene, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Iván Kverme

Lytt til de som har støvlene på

NHH-professor Jarle Møen foreslår i realiteten en human avlivningsmetode for mange gründere og småbedrifter, hevder Erik Espeset i NHO Møre og Romsdal.

Jeg synes NHH-professor Jarle Møen er noe drøy når han i sitt innlegg «Faglig svakt fra NHO» påstår at jeg ser liten verdi i akademisk kunnskap. Slik kunnskap er nødvendig for utvikling av samfunnet og bedriftene våre, men jeg ser også den akademiske kunnskapens begrensninger – særlig når det blant økonomer er like mange meninger om formuesskatt som ellers i samfunnet. Derfor bør man alltid ta med en god porsjon sunt bondevett i vurderingene.

Erik Espeset. Foto: NHO

Jeg ringte igjen til min svigerinne Gro, som driver Svanøy Røykeri, og sa til henne: «Nå har professor Møen foreslått noe som er bra for din bedrift – du bør få lavere arbeidsgiveravgift». Da svarte Gro: «Men jeg har ikke bedt om dette. Det fører ikke til at flere vil flytte til Svanøy for å jobbe. Jeg trenger å beholde den nødvendige egenkapitalen i bedriften slik at jeg kan investere mer for å sikre de arbeidsplassene som vi har her. Slik det er nå, må jeg tappe egenkapital for å hente utbytte slik at jeg har råd til å betale skatten på den arbeidende kapitalen i bedriften».

Den største feilallokeringen av kapital i Norge er at det investeres så mye i den lavproduktive boligsektoren

Møen problematiserer at store verdsettingsrabatter av noen aktivaklasser gir suboptimal allokering av kapital. Da bør han kanskje tenke litt mer på at den største verdsettelsesrabatten som vi har innenfor alle aktivaklasser i Norge i dag er formuesrabatten på bolig. Formuesverdien på min egen enebolig er maks 10 prosent av markedsverdien. Formuesverdien av fritidsboligen min er cirka 25 prosent av markedsverdien. 

Den største feilallokeringen av kapital i Norge er at det investeres så mye i den lavproduktive boligsektoren. Det er også den store elefanten i det norske skatterommet. Få av de store politiske partiene ønsker å løfte denne debatten fordi så mange av deres velgere nyter godt av boligformuesrabatten. Jeg håper at Møen og jeg kan være enige om én ting – at formuesrabatten på norske eiendommer generelt er for høy og at boligsektoren er en lavproduktiv sektor å investere i.

Møen forutsetter at en gründer er et rasjonelt, nyttemaksimerende individ som oss andre mennesker. En slik grov forutsetning ligger jo til grunn for hele økonomifaget. Han forutsetter videre at en gründer/bedriftseier opptrer som en profesjonell investor i investeringsbeslutninger. 

Min påstand er at gründere er helt spesielle mennesker som ikke tenker slik. De har helst spesielle egenskaper som gjør at de er i stand til å skape og utvikle bedrifter som ingen andre kan. Vi skal prise oss lykkelige for at de kanaliserer all sin energi og kapital inn i sin bedrift. Slik får kongeriket nye bedrifter som gir fremtidige arbeidsplasser.

La oss heie på dem og i alle fall ikke skattlegge den nødvendige arbeidskapitalen som de har i sine bedrifter. Så fort de skal opptre som investorer og spre sin investeringsportefølje, følge med på børs og verdipapirutvikling, mister vi mye både utviklingskraft og kapital til fremtidens bedrifter.

Det siste vi bør gjøre er å tappe livskraften i disse bedriftene ved å skattlegge den helt nødvendige arbeidskapitalen

Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om at dersom vi skal sikre et fortsatt verdiskapende Norge, så må vi investere mer i spinoff-bedrifter fra eksisterende virksomheter og i nye oppstartsbedrifter. Størstedelen av de bedriftene som skal skape fremtidens arbeidsplasser er ennå ikke etablert. Disse bedriftene starter som oftest som unoterte aksjeselskaper. Det siste vi bør gjøre er å tappe livskraften i disse bedriftene ved å skattlegge den helt nødvendige arbeidskapitalen.

ESPESETS SVIGERINNE: Gro Sveen, daglig leder i Svanøy Røykeri. Foto: Privat

På slutten av telefonsamtalen med Gro, sa jeg til henne: «Hør nå her, Gro. Du må forstå at professor Møen vil deg bare vel. Han foreslår en mer human avlivningsmetode. Det er bedre å dø raskt enn langsomt og smertefullt. Svanøy Røykeri og Svanøy-samfunnet er dødsdømt likevel. I fagøkonomenes verden skal kapitalen og ressursene flyttes fra lavproduktive zombiesektorer til høyproduktive sektorer. Dess mer du må betale i skatt på den arbeidende kapitalen på Svanøy, dess raskere må du legge ned. Dersom du investerer pengene dine i Facebook, Alphabet eller Amazon, får du mye bedre avkastning og du har råd til å betale formuesskatt. Du skal være glad for at fagøkonomene forstår ditt eget beste.»

Gro: «Men hvis Svanøy er dødsdømt, så er vel i neste runde Bergen og Oslo også dødsdømt. Alle bør jo da investere i Silicon Valley der produktiviteten er størst og kapitalen kaster mest av seg. Hvem har da i fremtiden bruk for NHH og professorene der?»

Erik Espeset

Sivilingeniør og siviløkonom

Styreleder i NHO Møre og Romsdal