Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania, sår i Finansavisen 8. desember tvil om at reduserte særavgifter på mineralvann, øl, snus, sjokolade- og sukkervarer har effekt på grensehandelen. Han begrunner det med at det er svak konkurranse i dagligvaremarkedet. Påstanden er urimelig.
28–33 prosent av prisforskjellene for sukkerholdige varer kan forklares av særavgifter
Det norske dagligvaremarkedet består av et bredt utvalg aktører som dagligvarebutikker, bensinstasjoner og kiosker. I tillegg har disse norske aktørene flere svenske konkurrenter, som den norske staten gir en urettferdig konkurransefordel gjennom særavgiftene. Samfunnsøkonomisk analyse har sett på hva som forklarer prisforskjellene mellom Norge og Sverige. De fant at hele 28–33 prosent av prisforskjellene for sukkerholdige varer kan forklares av særavgifter.
Det er selvsagt også andre konkurranseparametere enn særavgiftene, men det kan ikke underslås at særavgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige er store på disse varene. Enkeltvis gir avgiftene fra et par kroner til 10 kroner i prisforskjell per vare. Dette har mye å si for den totale summen på handlekurven ved en helgehandel, eller et storinnkjøp til en festlig anledning. Beviset på at særavgiftene påvirker grensehandelen, ser vi gjennom at varene med særavgift utgjør om lag halvparten av grensehandelskurven.
Etter årevis med grensesprengende rekorder handler Ola og Kari Nordmann nå, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) pilotundersøkelse av grensehandelen fra september 2019, for om lag 24 milliarder kroner i svenske grensebutikker hvert år, hvis september er representativ for årets resterende måneder. Det er mer enn hva Bunnpris-kjeden omsetter for gjennom alle sine butikker.
En varig stopp av grensehandelen vil gi 8.200 nye arbeidsplasser bare i dagligvarebutikkene og Vinmonopolet. En total stopp er ikke realistisk, men med konkurranse på likere vilkår vil norsk handel få et mer rettferdig grunnlag for å konkurrere om arbeidsplassene og verdiskapingen med sine svenske konkurrenter.
Med Stortingets avgiftsreduksjoner har vi nå en unik mulighet til å måle effekten på grensehandelen. Avgiftslettelsene skulle selvsagt helst vært høyere for å komme på likt avgiftsnivå som Sverige. Kuttene er likevel så store at det er sannsynlig at de vil gi effekt. Hvor mye gjenstår å se. Vi trenger kunnskap om flere sider av grensehandelen.
Grensehandelen er ikke bare negativ for norske arbeidsplasser og verdiskaping, men også for norsk folkehelse. Hamstring av usunne varer på grensen øker forbruket av disse varene. Terskelen for å drikke mer brus eller spise mer snop er langt lavere hvis man må gå til boden for å hente varene, enn hvis man må på til nærmeste dagligvarebutikk. I tillegg vil det at nordmenn handler i Norge gjøre at vi drar nytte av alle de gode tiltakene norsk dagligvare- og servicehandel gjør for å redusere sukker-, fett- og saltmengden i sine varer.
Matvareprisene bidro altså til å dempe prisveksten
Døving hinter også til at utvalget er langt dårligere i Norge. Sammenligner man norske og svenske butikker av tilsvarende størrelse, har de svenske kun 4 prosent flere varelinjer enn de norske. De norske butikkene har bedre utvalg av frukt, grønt, fersk fisk og ferskt kjøtt. Svenskene har bedre utvalg av eksempelvis sjokolade.
Det faktum at dagligvaremarkedet består av aktører som konkurrerer hardt, vises igjen i at matvareprisene har økt mindre enn det generelle prisnivået siden tusenårsskiftet. Tall fra SSB viser at det generelle prisnivået økte med 47 prosent i perioden 2000–2019. Samtidig økte prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer med 35 prosent. Matvareprisene bidro altså til å dempe prisveksten.
Faktaene vitner altså, i motsetning til hva Døving påstår, om knallhard konkurranse, godt utvalg relativt til butikkstørrelse, og at reduksjonen i grensehandelsavgiftene vil være bra for norske arbeidsplasser, verdiskaping og folkehelse.
Harald Jachwitz Andersen
Direktør for Virke Handel
Ingvill Størksen
Direktør for Virke Dagligvare
