Legg hovedkontoret hit

Det er uforståelig at hovedkontoret til det sammenslåtte GIEK/Eksportkreditt må ligge i Groruddalen, skriver Viktoriia Koilo ved NTNU i Ålesund.

ÅLESUND: Sentraliserte finansielle systemer, som man ofte har i Storbritannia, fungerer langt dårligere enn desentraliserte systemer, som man finner i Tyskland, argumenterer førsteamanuensis Viktoriia Koilo. Foto: Dreamstime
Debattinnlegg

Det er nærliggende å tro at argumentet skyldes manglende kunnskaper om hvor fagkompetansen finnes og viktigheten av nærhet til kunder i finansiell tjenesteyting. Norsk omstilling foregår heller ikke i Oslo-gryta, men langs den eksportrettede kyststripen. Der finner man derfor ekspertise både innen omstillingen selv, eksportfinans og maritim finans.

Viktoriia Koilo. Foto: NTNU

Det finnes forskning på lokale kapitalmarkeder i en tid med stadig mer globalisert finans. Komparativ forskning mellom Storbritannia og Tyskland viser at sentraliserte finansielle systemer, som man ofte har i Storbritannia, fungerer langt dårligere enn desentraliserte systemer, som man finner i Tyskland.

Skipsbyggingsindustrien spiller en relativt liten, men viktig rolle for enkelte distrikter i Tyskland. Analysen viser at en desentralisert struktur er fordelaktig både for virksomhetene som yter lån og som låner kapital. Desentraliserte finansforetak gir også bedre tilgang på egenkapitalfinansiering.

Et geografisk desentralisert finanssystem, nært knyttet til regionale klynger bestående av offentlige institusjoner, næringsnettverk, agenter og markeder, er fordelaktig på blant annet følgende måter:

  • Geografisk nærhet mellom finansforetak og næringsvirksomhet letter nettverksbygging og informasjonsutveksling, og har dermed en tendens til å redusere transaksjonskostnader og kostnadsbarrierer for kreditt- og kapitaltilførsel.
  • En desentralisert struktur kan bidra til å redusere informasjonsasymmetrier, og dermed øke strømmen av kapitalsirkulasjon mellom sentrum og regionene. En sentralisert kapitalfunksjon gir derimot en mer ensidig kapitalstrøm fra distriktene mot sentrum. Dermed dør lokalt næringsliv ut.
Eksport per sysselsatt i Møre og Romsdal utgjorde om lag 1 million kroner, etterfulgt av Vestland og Nordland

En av de største utfordringene for Norge er utsiktene til en forverring av handelsbalansen som følge av et fall i olje- og gassproduksjonen. Derfor, i fremtiden, bør eksporten fra andre næringer, som marin industri, foredlingsindustri og sjømat, øke. Statistikken viser at norske selskaper de siste årene har oppnådd betydelig dårligere resultater i utlandet enn deres kolleger i Sverige og Danmark.

Blant fylkene har Møre og Romsdal et sterkt innslag av mange basisnæringer. Innenfor marin mat, maritim transport og hjem og fritid er Møre og Romsdal det fylket med høyest antall årsverk av alle fylker. Det er også fylket med høyest eksportintensitet (2019). Eksport per sysselsatt i Møre og Romsdal utgjorde om lag 1 million kroner, etterfulgt av Vestland og Nordland, begge i underkant av 600.000 kroner.

I oktober 2020 ga regjeringen ut en handlingsplan for å øke eksporten: «For og med norsk næringsliv» – regjeringens handlingsplan for eksport.

Det heter at regjeringen vil investere mer strategisk i norsk eksport i tettere samarbeid med næringslivet. Regjeringen skal involvere næringslivet sterkere i utviklingen av institusjoner og av politikken for å få dette til. Nå prøver næringslivet på Nordvestlandet virkelig å involvere seg, slik regjeringen maner til. Da må en også forvente at det vil bli lyttet til.

Derfor mener jeg det er svært viktig å etablere et lokalt kontor for GIEK/Eksportkreditt i dialog med deres viktigste kunder, som finnes nettopp i Ålesunds-regionen.

Viktoriia Koilo

Førsteamanuensis og ph.d. ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU i Ålesund