I et debattinnlegg i Finansavisen 31. mars skriver Lukas Loeb om «pengemaskinene i dagligvarebransjen». Han mener at «aldri gir seg på pris» er gjennomskuet, ergo løgn. Han mener også at «dagligvarekjedene har tjent grådig gjennom pandemien».
Men som mange andre som kommenterer det høye prisnivået i norske butikker, tar Loeb fullstendig feil. La oss se på regnskapet til NorgesGruppen fra 2020:
Så ja, NorgesGruppen tjener penger, men det er vel meningen med å drive et firma? Spørsmålet er om selskapet er grådig og om forbrukerne blir flådd...
Vel, årsresultatet utgjør 3,74 prosent av driftsinntektene. Ergo: Hvis du kjøper noe for 100 kroner, så tjener NorgesGruppen 3,74 kroner på dette. Det betyr også at hvis NorgesGruppen skulle sette ned prisene sine med 4 prosent, vil selskapet gå med tap.
Det blir helt feil å kalle selskaper med et par prosents margin for pengemaskiner, og de tjener åpenbart ikke grådig på pandemien.
Det faktum at prisnivået i norske butikker ligger så mye høyere enn i andre land kan ikke skyldes de 3-4 prosentene NorgesGruppen tjener. I andre land tjener dagligvarekjeder omtrent det samme. Nei, de høye priser i norske butikker skyldes tre andre faktorer:
Da gjenstår «aldri gir seg på pris» som kommunikasjonsform. Jeg tror vi kan være veldig glad for at noen av kjedene/butikktypene profilerer seg slik, og dermed hjelper til med å presse prisene ned, i konkurranse med hverandre. Hvis de ikke hadde gjort dette, ville prisene ligget høyere, og dagligvarekjedene hadde hatt mye høyere marginer. Priskonkurransen virker!
Thierry de Groot
Matematiker og samfunnsdebattant