Mange fritidsboliger formuesbeskattes i dag som sekundærboliger, noe som gjør at formuesverdien blir vesentlig høyere enn det som er riktig. Dette kan for eksempel gjelde tidligere primærboliger som i dag brukes som fritidsboliger.
Det er imidlertid svært vanskelig å få omklassifisert en bolig til fritidsbolig, med mindre den har samme standard som et hus fra tidlig 1900-tallet.
For å kunne omklassifisere boligen din til fritidsbolig, må du kunne «bevise» at eiendommen ikke er egnet til helårsbruk. Dette var kanskje en hensiktsmessig regel for 20–30 år siden, men i dag bygges og oppgraderes de fleste fritidsboliger slik at de nettopp er egnet til helårsbruk. Dermed passer ikke denne regelen lenger, og burde moderniseres.
Når Skatteetaten skal vurdere om en eiendom er sekundærbolig eller fritidsbolig, legger etaten vekt på momenter som om det er innlagt vann, strøm eller vannklosett for å avgjøre om boligen er egnet til å brukes hele året. Andre momenter er adkomstmuligheter, boligens standard og egnethet for vinterbruk.
I 2021 har svært mange hytter både innlagt strøm og vann, vei helt frem og kanskje til og med garasje. Etter dagens praksis vil disse hyttene ikke kunne omklassifiseres til fritidsboliger.
Vi mener at skattemyndighetene ikke henger med i utviklingen i samfunnet. Det går ut over folk flest, og praksisen bør endres så raskt som mulig.
I 2021 settes formuesverdien av sekundærbolig til 90 prosent av markedsverdien, mens fritidseiendom settes til maksimalt 30 prosent av eiendommens markedsverdi
Primærboliger formuesbeskattes med en betydelig rabatt på 75 prosent. Om du eier flere eiendommer ut over boligen du bruker som din faste bolig, kan disse enten beskattes som sekundærbolig eller fritidseiendom. Fritidseiendom omfatter typisk hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget utelukkende for fritidsformål. Sekundærbolig er all annen boligeiendom som ikke kan karakteriseres som primærbolig eller fritidseiendom.
I 2021 settes formuesverdien av sekundærbolig til 90 prosent av markedsverdien, mens fritidseiendom settes til maksimalt 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Dermed blir formuesskatten vesentlig høyere dersom eiendommen er oppført som sekundærbolig istedenfor fritidseiendom i skattemeldingen.
Ved formuesverdsettelsen tas det utgangspunkt i hvilken bygningstype eiendommen står oppført med i matrikkelen. Matrikkelen er et register over fast eiendom som hovedsakelig inneholder geografiske opplysninger og gir oversikt over blant annet bygninger, boliger, grenser og adresser. Matrikkelen har imidlertid helt andre formål enn å sørge for riktig formuesbeskatning, og er derfor ikke egnet som grunnlag for klassifisering etter skatteloven. En boligeiendom som er godkjent og regulert til helårsbolig men som nå brukes som hytte, burde formuesbeskattes som fritidsbolig, uavhengig av hva som følger av matrikkelen.
Skatteetatens praksis følger heller ikke direkte av lov eller forskrift, men er en myndighetspraksis som er utviklet over tid
Problemet er at Skatteetaten ikke legger vekt på hvordan eiendommen faktisk brukes, men på eiendommens karakter og særtrekk. Særtrekkene Skatteetaten tar utgangspunkt i ved vurderingen hører imidlertid fortiden til. Reglene burde derfor oppdateres, slik at de reflekterer dagens samfunn og ikke hvordan markedet for fritidseiendommer var da loven ble vedtatt på 90-tallet.
Skatteetatens praksis følger heller ikke direkte av lov eller forskrift, men er en myndighetspraksis som er utviklet over tid. Det burde derfor være enkelt å endre denne praksisen slik at den stemmer med virkeligheten i 2021.
Sofia in’t Veen
Advokatfullmektig i RSM Advokatfirma
Morten H. Christophersen
Advokat og partner i RSM Advokatfirma
