Over de siste årene har jeg skrevet flere kritiske artikler om OBOS. Min artikkel i Finansavisen sist lørdag har fått kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen til å kaste seg over mitt «rasende» innlegg og beskylde meg for usakligheter og hva verre er. Jeg skal også ha vært «rasende» i flere andre innlegg, uten at jeg helt kan se hva slags argument dette er. Det er noe uklart hva kommunikasjonsdirektøren egentlig forfekter, ut over at han er imot enhver forandring av det bestående. Men det er heldigvis forbilledlig klart hva som utløser den voldsomme reaksjonen.
Jeg har tillatt meg å foreslå at OBOS kunne omdannes til et børsnotert aksjeselskap, med en stor, ideell stiftelse som største eier, sammen med dagens medlemmer. Gjensidigestiftelsen er et godt eksempel på en slik stiftelse, i tillegg til diverse sparebankstiftelser. I tillegg har jeg foreslått salg av virksomheter og aksjer, samt begrensninger i hva Nye OBOS kan drive med.
Dette ville frigjort milliardbeløp til allmennyttige formål, samtidig som styringen av OBOS blir underlagt ordinære regler for kommersielle virksomheter. Dette er altså Pettersen og OBOS imot, hvilket stadig flere medlemmer, medier og politikere heldigvis begynner å merke seg.
Det er litt vanskelig å ta denne voldsomme skrekken for å betale utbytter for noe annet enn et uttrykk for hvor viktig det er for OBOS å slippe å betjene egenkapital med annet enn interne avkastningskrav. Selv mottar OBOS – som styrtrik investor – hundrevis av millioner i utbytter årlig, uten at dette ser ut til å være særlig kontroversielt. Man er åpenbart ikke imot utbytte prinsipielt, bare å betale det selv. Kundeutbytte er for øvrig vanlig i andre samvirkebedrifter, så utbytter som sådan er ikke noe fremmed dyr i samvirker.
Det grunnleggende hovedproblemet med dagens OBOS, er at selskapet er voldsomt overkapitalisert i forhold til den boligbygging boligbyggelaget OBOS med rimelighet kan forventes å levere
Pettersen beskylder meg for å skyve demokratiske spilleregler foran meg. Det lever jeg fint med. Jeg synes faktisk det er på høy tid å stå opp for en mer demokratisk styring enn den OBOS praktiserer. SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski ber nå regjeringen se på lovverket som faktisk tillater at ansatte kynisk brukes for å sikre administrasjonens politikk. Ansatte har sin innflytelse i styrerommet ved egne representanter, medlemmene får kun møte via delegater i årsmøtene. Dette er kanskje det vi bør kalle et OBOS-demokrati?
Det grunnleggende hovedproblemet med dagens OBOS, er at selskapet er voldsomt overkapitalisert i forhold til den boligbygging boligbyggelaget OBOS med rimelighet kan forventes å levere. Selskapet har rett og slett mye mer midler enn det klarer å omsette i boligbygging. Overskuddskapitalen bør da rimeligvis finne veien tilbake til medlemmene og/eller det samfunnet som har fostret selskapet, ikke forvaltes etter OBOS-ledelsens eget forgodtbefinnende. Om dette kan gjøres innenfor samvirkemodellen, er det ikke meg imot. Forslag imøteses.
«Lov om bustadbyggjelag» er foreldet og overmoden for revisjon, enten Pettersen & co liker det eller ikke. Man kan håpe på mer konstruktive bidrag fra OBOS i denne sammenhengen, men ikke vedd sparepengene på det.
Sverre Hope
Siviløkonom
