Omstilling er stortingsvalgets store tema. Hundretusenvis av velgere er på vandring i det politiske landskapet, og valgkampen har vist spriket mellom hva de ulike partiene mener vi skal jobbe med og leve av i fremtiden.
Uansett farge på regjeringen som tiltrer etter valget, vil den få i oppgave å redefinere Norge som industrinasjon.
Handler vi raskt og med kraft, har Norge en unik mulighet til å bli en global leder innen industriell digitalisering og energiovergangen. Kompetansen fra oljenæringen i kombinasjon med ny teknologi kan gjøre norsk industri mer effektiv og konkurransedyktig, og vi kan bygge nye, store næringer med internasjonalt potensial, som industriell programvare og fornybar energi.
Hvis dette er retningen som velges, må vi tenke nytt innen blant annet utdanning og innvandring. Her er tre forslag:
1. Vi må tenke mer enn fysisk industri
Debatten om hva norsk økonomi skal omstilles til, har så langt handlet mest om hvor vindmøllene skal stå (eller hvor de ikke skal stå), og hvilke anlegg som skal få karbonfangst. Uten industriell programvare, vil verdien av og konkurransekraften for disse industrielle anleggene være betydelig lavere.
Industriell programvare kan bli Norges neste store eksportvare. Når vi skaper nye industrier fra bunnen av, har vi mulighet til å gjøre de digitale fra dag én. Da kan vi bruke data for å få finne den optimale avstanden mellom turbinene i en vindmøllepark, og drifte hydrogenanlegg optimalt for å unngå unødvendig stopp i produksjonen.
Vi må kombinere stål med data og programvare. Slik kan vi skape teknologi og produkter som kunder fra hele verden vil stille seg i kø for å kjøpe.
2. Vi må utdanne flere
Høsten 2019 lanserte Høgskulen på Vestlandet i Sogndal et nytt emnekurs om kryptovaluta og blokkjedeteknologi. Kurset fikk 22 søkere. Denne høsten er kurset tilbake på timeplanen. Nå er det blitt det mest populære på campus med 262 søkere.
Studenter i Norge er sultne på å studere det nyeste innen informasjonsteknologi og informatikk. Tall fra Samordna opptak viser at utdanningsområdet er et av de raskest voksende i landet. Selv om antallet søkere med IT som førstevalg nesten har tredoblet seg siden 2012, har det kun blitt rundt 900 flere studieplasser.
Det holder ikke. Hvis fremtidens IT-kompetanse skal bygges på norske studiesteder, må de første sitte på skolebenken allerede nå.
3. Vi må gjøre det lettere å rekruttere internasjonalt
Selv med storstilt satsing på IT-studier, vil vi trenge internasjonal arbeidskraft. Skal industriene våre konkurrere internasjonalt og løse utfordringer for kunder verden rundt, må vi rekruttere mennesker som har ledende kompetanse.
Dagens innvandringssystem må endres hvis Norge skal henge med i det internasjonale arbeidsmarkedet.
I skrivende stund må utenlandske arbeidstagere vente 15 uker på svar på søknaden om arbeidstillatelse. Selv når arbeidstillatelsen er i boks, er det mer venting — på personnummer, BankID og alt det andre man trenger for å fungere i Norge i år 2021.
Pandemien må selvfølgelig ta noe av skylden for de lange ventetidene. Men selv før mars 2020, var ikke situasjonen særlig mye bedre.
Den neste regjeringen vil på mange måter ha et drømmeutgangspunkt. Økonomien har overlevd pandemien. Landet er klart for omstilling. Nå handler det om å utnytte fordelene vi har og tiden vi er i. Vi må satse på kombinasjonen av industri, data og programvare.
Godt valg! Når alle stemmene er talt opp, venter nye viktige valg.
John Markus Lervik
Adm. direktør i Cognite
