Kurs er ikke «grundig takstutdanning»

I et debattinnlegg 30. oktober belyste jeg blant annet problemet knyttet til det generelt lave kvalifikasjonsnivået i takstbransjen. I et debattinnlegg 2. november tar Norsk takst ved Daniel Ø. Helgesen til motmæle ved å hevde at jeg «[…] tegner et svært skjevt bilde av situasjonen».

Marius Krieg Klausen. Foto: Privat

Helgesen hevder at de «aller fleste» yrkesutøvere i takstbransjen har «bygg- og ingeniørfag i bunnen». Uttalelsen bygger på en tvilsom tolkning av hva begrepet «ingeniørfag» innebærer. Faktum er at et klart mindretall av Norsk taksts medlemmer har vitnemål som høgskoleingeniør, sivilingeniør eller tilsvarende, som vel vil være hva de fleste legger i begrepet.

Helgesen viser videre til at medlemmene i Norsk takst har gjennomgått en «grundig takstutdanning og årlig etterutdanning på toppen». Men høyt kvalifiserte bygningssakkyndige som har gjennomgått et krevende ingeniørstudium på høyskole eller universitet har ikke behov for takseringsforbundenes såkalte «grundige takstutdanning».

Utdanner advokatforeningen sine medlemmer? Norges Eiendomsmeglerforbund? Selvsagt ikke. Utdannelsen foregår på høyskole og universitet. Opptak krever et visst karaktersnitt og studiekompetanse, og for opptak til realfagstunge studier som ingeniørfag kreves i utgangspunktet også fordypning i matematikk og fysikk. Majoriteten av takseringsforbundenes medlemmer har ikke studiekompetanse.

På bred basis viser det faglige kvalifikasjonsnivået i takstbransjen seg å være for lavt

Takstbransjen har i alle år forsøkt å bøte på medlemmenes mangelfulle grunnutdanning gjennom kurs. Dette har aldri fungert. Markedsføring av kursene som «grundig takstutdanning» endrer ikke realitetene.

Les også

Tryggere bolighandel, eller bare en ansvarsforskyvning?

Den nye boligtakstforskriften fra nyttår inneholder ingen krav til takstmann. Her har regjeringen snublet, mener Eiendom Norges fagutvalg.

Jeg vil avslutningsvis bemerke at mine innvendinger knyttet til takstbransjens kvalifikasjonsnivå er generaliseringer som gjelder på gruppenivå, og derfor ikke nødvendigvis kan gjøres gjeldende på individnivå. Jeg kjenner til flere svært dyktige yrkesfaglig utdannede takstfolk som har opparbeidet seg høy kompetanse gjennom mangeårig, variert praksis.

Men på bred basis viser det faglige kvalifikasjonsnivået i takstbransjen seg å være for lavt. Og slik bransjen, med Norsk takst i spissen, har innrettet seg, bidrar de mer til å opprettholde problemet enn til å løse det.

Marius Krieg Klausen

Bygningssakkyndig i Eiendomsanalyse

M.Sc. Eiendomsutvikling, B.Sc. Høgskoleingeniør bygg