Mye mer penger – ikke så mye inflasjon

Antallet nordmenn som investerer i aksjer har ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå økt kraftig de siste årene. Selv om lengre perioder med nullrente kan være en av årsakene, er det også mulig at sentralbankenes trykking av penger var det som egentlig fikk nordmenn opp av sofaen.

Maxim Manturov. Foto: Freedom Finance Europe

Sentralbanker verden over har i forbindelse med coronakrisen økt pengebeholdningen i en grad som ikke er sett siden inflasjonen på 1940-tallet.

Siden 2020 har beholdningen av amerikanske dollar økt med mer enn 25 prosent, med euroen like bak. Likevel er dette sannsynligvis noe de færreste oppdaget, siden vi ikke har hatt et stort fall i valutakursene, og derfor har det heller ikke lokket frem de store overskriftene. Siden aksje- og eiendomsmarkedet oppnår gode resultater, ser det tilsynelatende ut som at økonomien går særdeles godt.

Men når sentralbanker verden over samtidig øker pengebeholdningen, holdes valutakursene nokså stabile overfor hverandre, noe som gjør det vanskeligere for den vanlige mannen i gata å forstå den økonomiske situasjonen.

På grunn av at nødlidende økonomier verden over har trengt et løft, stiller de færreste spørsmål ved sentralbankenes trykking av penger. Videre har Den europeiske sentralbanken (ESB) øremerket mye av pengene til grønne formål.

Uttrykket «Cash is trash» ble et motto for Ray Dalio, medstifter av verdens største hedgefond, Bridgewater Associates

Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke forsøker å komme med en fasit på hvordan det hele henger sammen, og det er faktisk stor uenighet knyttet til dette blant eksperter verden over. Samtidig er det fascinerende å se hvor mye grafen for sentralbankenes økning av pengebeholdningen matcher prisutviklingen i aksjeindekser og eiendomsmarkedet. Skulle det være en sammenheng mellom prisstigningen på boliger og aksjer opp mot utvidelsen av pengebeholdningen, betyr ikke dette nødvendigvis at alle bolig- og aksjemeglere blir rikere, men heller at alle som ikke har investert er blitt fattigere.

Les også

Nordea venter 3 + 3 Fed-hevinger

Amerikansk kjerneinflasjon passerer 5 prosent før jul og lønnsveksten vil gi høy inflasjon i hele 2022, tror Nordea Markets. Derfor vil Fed heve renten seks ganger på to år.

Derfor burde dette få de fleste som bryr seg om pengene sine til å vurdere å investere, fremfor å ha alt i banken.

Uttrykket «Cash is trash» ble et motto for Ray Dalio, medstifter av verdens største hedgefond, Bridgewater Associates. Han og flere kjente investorer, herunder grunnlegger av det anerkjente magasinet The Global Macro Investor, Raoul Pal, mener at sentralbankene er tvunget til å fortsatt holde styringsrentene lave. Bakgrunnen for dette er at statsgjelden vil komme ut av kontroll hvis de tillater rentene å stige.

Normalt kan de tillate rentene å falle hvis motivet er å sparke i gang økonomien igjen, men hvis renten ligger tett mot null eller til og med under, vil en eventuell krisesituasjon nærmest tvinge sentralbankene til å trykke mer penger.

Les også

Carl Icahn: – Markedet vil treffe en vegg

Enorme mengder med finansiell stimuli og pengetrykking vil sende markedet rett i veggen, mener Carl Icahn.

Slik sentralbankenes pengebeholdning har økt, burde dette anses som inflasjon, men likevel synes du kanskje ikke at prisene er blitt vesentlig høyere? Det kan med andre ord tyde på at vi kun får langsomt stigende priser på de fleste varer, og at de offisielle inflasjonstallene holdes stabile, noe som ikke resulterer i et nevneverdig press for høyere lønninger.

Konklusjonen i denne kronikken er enkel. Hvis sentralbankene fortsetter sine kvantitative lettelser (QE), som trykking av penger kan betegnes som, kan det se ut som at både aksje- og eiendomsmarkedene vil fortsette å stige i flere år. Samtidig vil pengene dine gi deg mindre og mindre kjøpekraft. Dette er den fremste grunnen til at nordmenn burde investere pengene sine.

Maxim Manturov

Sjefanalytiker i Freedom Finance Europe, selskapet bak investeringsplattformen Freedom24