Uværet i Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark 19. og 20. november førte til at mange mistet mobil og bredbånd i flere dager. Kraftig vind blåste ned store mengder trær som veltet over strømlinjer og fiberkabler. Uværet etterlot seg et stort oppryddingsarbeid. Time for time ble reservestrømbatteriene i mobilnettene tappet.
Etter fire timer uten strøm slukket basestasjonene til Telenor, Telia og Ice. Etter ytterligere 8–48 timer gikk batteriene i mobilbasestasjonene i Nødnett tomme. Det ble klart at rettearbeidet ville ta tid. Situasjonen ble ikke normalisert før 26. november – én uke etter at uværet rammet.
Hendelsen er ikke ulik den som skjedde for ganske nøyaktig ti år siden, når ekstremværet Dagmar julen 2011 feide over landet vårt og førte til omfattende strøm- og mobilutfall.
Etter Dagmar vedtok Nkom et minstekrav på fire timer reservestrømkapasitet i mobilnettene. Dette utløste en samlet investeringskostnad på omtrent én milliard kroner for mobiloperatørene.
Samtidig ble det etablert et forsterkningsprogram for mobilnettene med finansiering fra staten. Ved slutten av 2021 har myndighetene finansiert over en halv milliard kroner i forsterkningstiltak i 72 kommuner i Norge, og arbeidet fortsetter.
Må vi som myndighet stille enda strengere krav til reservestrøm i mobilnettene? Det kan absolutt bli aktuelt! Samtidig må vi balansere slike krav opp mot mulige negative effekter. Krav som øker operatørenes utbyggings- og driftskostnader kan også bremse hastigheten i utbyggingen av dekning og kapasitet. For eksempel utbygging av 5G-nett i distriktene.
Likevel tilsier både kostnader og praktiske begrensninger at det blir uforholdsmessig dyrt å bygge ut flere døgn med reservestrømkapasitet på over 10.000 basestasjonslokasjoner i Norge. Da vil det være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig å bygge mer robuste kraftnett.
Krav som øker operatørenes utbyggings- og driftskostnader kan også bremse hastigheten i utbyggingen av dekning og kapasitet
Per i dag opplever Nkom at kraftselskapene på den ene siden, og mobil- og bredbåndsleverandørene på den andre siden, i for stor grad jobber «hver for seg». Disse to sektorene – kraft og elektronisk kommunikasjon – er gjensidig avhengige av hverandre. Det er derfor veldig viktig at aktørene koordinerer innsatsen for å oppnå et beste felles utbytte. Tidligere i år satte Nkom i gang et samarbeid om dette med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Fra 2011 til 2021 er mobilnettene blitt betydelig forsterket. Nå starter et nytt syvmilssteg frem mot 2026 for å sikre at fremtidens mobilnett kan levere trygge tjenester i et stadig mer digitalisert samfunn – i et stadig mer krevende klima.
Hvorfor sikter vi mot 2026? Fra da er planen at Nødnett skal avvikles. Da skal de kommersielle 4G- og 5G-nettene også levere verdens beste nød- og beredskapstjenester.
Pål Wien Espen
Direktør
Elise Lindeberg
Avdelingsdirektør for sikkerhet
Begge i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
