<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 7. jan. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 367 ord
SKYHØY RENTE: Vi erfarer nå at mange bedrifter har fått større økonomiske utfordringer enn de opprinnelig hadde, skriver Rune Aale-Hansen. Foto: Regnskap Norge

Betalingsutsettelse har en stor kostnad

Forsinkelsesrenten på 8 prosent bør settes til null og fristene mykes opp, mener Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Coronarestriksjonene som igjen ble vedtatt betyr nedstenging av store deler av næringslivet. Derfor er det viktig med ulike ordninger for å lette byrden næringslivet blir påført. Et av tiltakene fra tidligere er utsatt betaling av skatter og avgifter. Dette er blitt videreført, men fortsatt med en stor kostnad.

Regnskap Norge kjenner økonomien til landets små og mellomstore bedrifter. For mange blir likviditeten stram når inntektene forsvinner som følge av nedstenging. Da er det bra at bedriftene kan få utsettelse på betaling av skatter og avgifter.

Regnskap Norges bekymring knytter seg imidlertid til alle små og mellomstore bedrifter som under normale forhold har en sunn økonomi

Problemet er imidlertid at regningen blir høyere når den senere skal betales, dersom myndighetene opprettholder at bedriftene skal ilegges forsinkelsesrente. Dette var tilfellet med den forrige ordningen, og vi erfarer nå at mange bedrifter har fått større økonomiske utfordringer enn de opprinnelig hadde. Rentesatsen er nemlig 8 prosent – i en tid der styringsrenten til Norges Bank fortsatt er rekordlav. Regnskap Norge oppfordrer derfor myndighetene til å vurdere å innvilge rentefritak på utsatt betaling av skatter og avgifter.

Uavhengig av et slikt fritak, mener vi myndighetene også må se på selve ordningen for tilbakebetaling. I dag opplever flere bedrifter at det er et svært strengt regime med absolutte frister. Blant annet er det slik at dersom en bedrift oversitter én innbetaling, faller den ut av hele ordningen uten mulighet til å komme tilbake i den igjen. I tillegg påløper ytterligere forsinkelsesrente. Skatteetaten må få fullmakt og styringssignaler om at tilbakebetalingen må kunne skje med større smidighet enn under ordinære forhold. Vi er for eksempel kjent med virksomheter som utilsiktet har oversittet en betalingsfrist og dermed utsettes for tvangsinnfordring. Dette er svært beklagelig i en tid som er alt annet enn normal.

Det er alltid noen virksomheter som på et tidspunkt ikke er økonomisk levedyktige og vil gå konkurs. Disse kan ikke reddes med smidige løsninger og ekstratiltak. Regnskap Norges bekymring knytter seg imidlertid til alle små og mellomstore bedrifter som under normale forhold har en sunn økonomi. Vi kan ikke la disse gå til grunne på grunn av coronatiltak og mindre fleksibilitet enn det som gjelder i en normalsituasjon.

Rune Aale-Hansen

Adm. direktør i Regnskap Norge