Dette er et eksempel på uønsket variasjon som kalles støy, og er tema i boken Noise – A Flaw in Human Judgment, av Daniel Kahneman, Olivier Sibony og Cass R. Sunstein. Også de andre eksemplene i denne kronikken er hentet fra denne boken.
At mennesker tar ulike avgjørelser i en gitt situasjon, er i utgangspunktet hverken unaturlig eller uønsket. Vi er individer med ulik smak og preferanser. Hvis fem filmanmeldere ser samme film, forventer vi ikke at de har samme mening etterpå. Slik variasjon bør være ønsket og forventet. Problemene oppstår imidlertid når individuelle preferanser overdøver det som bør være felles, faglige vurderingskriterier.
Det vil ikke være kritisk, for andre enn muligens filmskaperne og skuespillerne, dersom én anmelder gir terningkast 1 og en annen 6. Men se for deg at samme type variasjon i dømmekraft forekommer ved et sykehus, i en rettssal, i barnevernet, eller blant de som bestemmer forsikringsutbetalingen din hvis huset ditt brant ned. Denne typen støy er hverken noe vi forventer eller ønsker.
Et forsikringsselskap som opplevde dette, oppdaget at variasjon i de ansattes dømmekraft kostet selskapet flere hundre millioner dollar. At en viss variasjon forekom, var ledelsen klar over og komfortabel med. Men avvikene var av et mye større omfang enn forventet.
Etter gjennomføring av en såkalt støytest (noise audit) fant de at gjennomsnittsavviket blant de som utstedte forsikringspenger var på hele 55 prosent (!). I praksis betød det at en ansatt utstedte 9.500 dollar i forsikringsoppgjør, mens en annen utstedte opptil 16.000 dollar i samme sak. De fant lignende avvik i avdelingen som avgjorde størrelsen på forsikringspremier. Altså, støy kostet selskapet dyrt i begge ender.
Innen det medisinske fagfeltet har man fokusert mye på å redusere støy, men likevel avdekkes flere store avvik i hvor konsekvent avgjørelsene tas, både mellom helsepersonell og ved gjentagende og helt tilsvarende medisinske situasjoner.
Satt på spissen kunne man ende i fengsel før lunsj, og slippe fri etter
I flere studier hvor det ble undersøkt tidlige tegn til alvorlig hudkreft (melanom), fant man store avvik i legenes vurderinger. En studie viste at åtte patologer som vurderte de samme medisinske tilfellene var helt eller delvis enige i kun 62 prosent av tilfellene. I en annen studie ble det funnet at diagnostiseringen av hudkreft var kun korrekt i 64 prosent av tilfellene, noe som i praksis innebar at legene feildiagnostiserte en tredjedel av tilfellene.
Støy kan også påvirke utfallet av en rettssak. Det ble avdekket ved flere støytester i det amerikanske rettssystemet hvor mange faktorer påvirker utslaget i strafferettssaker.
Det viste seg at politiske overbevisninger, oppvekst, livserfaringer og sosial påvirkning påvirket utfallet. I tillegg kunne dommerens filosofi rundt straff som virkemiddel være med å vekte avgjørelsen.
Den kanskje mest uventede og alarmerende formen for støy som ble avdekket, var hvorvidt dommerens favorittfotballag tapte dagen før, hvordan vær det var, eller om dommeren hadde spist lunsj. Satt på spissen kunne man ende i fengsel før lunsj, og slippe fri etter.
Det er viktig å understreke at det alltid forekommer variasjon når flere mennesker tar beslutninger. En støytest (noise audit) er en metode for å identifisere grad av variasjon, altså mengde støy, og kan gjøres ved å:
Det vil alltid være variasjon i beslutningsutfall. Spørsmålet er hvor stor variasjon du kan akseptere å leve med.
Martine Carlson
Irmelin Bergh
Partnere i adferdsbyrået Nudgelab
