9. februar kom advokatene Gimse og Enholm med et tilsvar på vår imøtegåelse av deres første innlegg hvor de uttrykte bekymring knyttet til politiets ønske om digital tilgang til kontoopplysninger i straffesaker.
Vi er glade for at Gimse og Enholm sier seg enige med oss i at kryptert digital overføring av kontoinformasjon innebærer lavere risiko for at personopplysninger kan komme på avveie. Deres gjenværende bekymring synes nå å være at «påtalemyndighetens egne vurderinger ikke er tilstrekkelig balanserte når behov for innsyn vurderes opp mot den enkeltes personvern».
Som grunnlag for sin bekymring viser Gimse og Enholm til det de omtaler som myndighetsmisbruk, blant annet i form av omfattende ulovlig ransaking uten rettslig grunnlag i narkotikasaker. Her vil vi kort påpeke at undersøkelser gjennomført av landets statsadvokater, etter bestilling fra Riksadvokaten, ikke avdekket indikasjoner på slik omfattende, ulovlig praksis. Dersom man generelt skulle legge til grunn at politiadvokatenes beslutninger ikke er til å stole på, burde jo påtalemyndigheten miste enhver adgang til å beslutte pågripelse, ransaking og utlevering av opplysninger.
Det kan naturligvis tenkes tilfeller der også påtalemyndigheten trår feil. Vi er enige med Gimse og Enholm i at det er positivt at bankene får se omfanget av innsynsforespørsler, og at dette vil redusere risiko for eventuell myndighetsmisbruk. Her vil imidlertid den nye digitale løsningen gi langt bedre kontroll enn dagens løsning.
Den nye løsningen sender automatisk melding til bankene hver gang politiet har hentet ut kontoopplysninger, slik Økokrim-sjefen tidligere har forklart. Meldingen inneholder samme informasjon som et skriftlig utleveringspålegg, og bankene kan fortsatt «varsle dersom praksisen fremstår urovekkende omfattende». Det er dermed full transparens og sporbarhet i systemet.
De eneste som bør bekymre seg, er lovbryterne som risikerer at politiet etterforsker mer effektivt og tar flere kriminelle penger
Dersom man gjennom «uavhengig kontroll» skulle ønske å ettergå politiets praksis, vil det være fullt teknisk mulig i den nye løsningen. En interessant analyse vil for eksempel være å se etter unormal økning i kontooppslag, eller om enkelte politiadvokater eller distrikt kommer med påfallende mange innsynsforespørsler. Dagens manuelle løsning åpner ikke for slike analyser. Den nye løsningen vil dermed bidra til å styrke borgernes rettssikkerhet, fordi det blir enklere både for politiet og bankene å forebygge og avdekke svakheter og «myndighetsmisbruk».
Etter vår mening er den nye løsningen godt fundert og gir langt bedre kontroll på de områdene Gimse og Enholm omtaler som problematiske. De eneste som bør bekymre seg, er lovbryterne som risikerer at politiet etterforsker mer effektivt og tar flere kriminelle penger.
Inger A. E. Coll
Høyskolelektor på Politihøgskolen og leder av Norsk Økrimforening
Anne Marthe Bjønness
Høyskolelektor på Politihøgskolen og PhD-kandidat, Norges handelshøyskole
