<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 9. mars 2022
Oppdatert 11. mars 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 391 ord
ULEMPE: SMB-er som ikke klarer å rapportere grønne forbedringer, risikerer å tape anbud og få dårligere lånevilkår, skriver artikkelforfatterne. Her fra februar, under en pressekonferanse EU-kommissær Mairead McGuinness avholdt om taksonomien. Foto: Lukasz Kobus

EUs taksonomi treffer små og mellomstore bedrifter hardt

Når EUs taksonomi blir norsk lov, vil små og mellomstore bedrifter møte rapporteringskrav de ikke er forberedt på, skriver Marthe Sofie L. Eide og Kaja Koppang i Geelmuyden Kiese.

Store bedrifter og finansaktører er truffet av EUs taksonomi, men de kan ikke rapportere i tråd med den nye klimaloven uten miljødata fra små og mellomstore bedrifter (SMB-er) de samarbeider med. Etterspørsel etter miljødata vil forplante seg nedover i verdikjedene.

SMB-er som ikke klarer å rapportere grønne forbedringer, risikerer å tape anbud og få dårligere lånevilkår. I vakuumet av en felles implementeringsplan for innsamling av miljødata, har store bedrifter og finansaktører tatt saken i egne hender. Bankene vil implementere taksonomien som en del av kredittvurderingsprosessen. Bedrifter som kan levere miljødata og som klassifiseres som grønne, vil få lengre nedbetalingstid og lavere rente på sine næringslån. Store norske selskaper vil samle inn data som en del av anbudskriteriene. Taksonomien vil svi.

En nasjonal kartlegging viser at SMB-ene har lav eller ingen kjennskap til den regulatoriske risikoen taksonomien utgjør

Hva om SMB-ene ikke klarer å levere data? Alt annet likt, vil store bedrifter og finansaktører velge bedrifter som kan levere data i tråd med taksonomiens krav. Bedrifter med ressurser til å levere riktig data av god kvalitet vil vinne. Alternativt vil store bedrifter og finansaktører redusere kvalitetskravet for miljødata for å beholde SMB-ene som kunder og underleverandører. I et slikt scenario er det fare for at SMB-ene kaster bort ressurser på å produsere kvasidata som ikke gir grønn omstilling. I begge scenarioene vil SMB-ene å tape markedsposisjon på sikt.

SMB-ene som ikke rapporterer blir taperne. En møbelbedrift på Vestlandet hadde investert i et brenselanlegg som omgjorde avfall fra produksjon til energi. Det ble vanskelig å måle den positive utslippseffekten. Bedriften droppet like greit hele klimaregnskapet. I dag går brenselsanlegget for fullt og skaper et positivt utslippsavtrykk som bedriften ikke har ressurser til å måle eller kommunisere. Allerede før EUs taksonomi har bedriften tapt i anbudsprosesser fordi den ikke klarer å dokumentere at den er bærekraftig. Taksonomien blir nok et ressurskrevende rapporteringskrav.

En nasjonal kartlegging viser at SMB-ene har lav eller ingen kjennskap til den regulatoriske risikoen taksonomien utgjør. Den offentlige debatten handler om hvordan store bedrifter og finansaktører skal forholde seg til ordningen. Skal vi sikre at SMB-ene følger med i det grønne skiftet, må vi snakke om hvordan EUs taksonomi treffer disse, og hvordan myndigheter, interesseorganisasjoner og toneangivende selskaper kan legge til rette for små og mellomstore bedrifter.

Marthe Sofie L. Eide

Kaja Koppang

Bærekraftsrådgivere i Geelmuyden Kiese og grunnleggere av systemdesignbyrået TILT Lab