<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 17. mars 2022 kl. 17.51
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 528 ord
TAP PÅ FLERE FRONTER: At DNB overtar Sbanken er ikke en god nyhet for hverken kundene eller byen Bergen, mener professor Tor W. Andreassen. Foto: Iván Kverme

Beklagelig at Sbanken blir «Dnbanken»

Med DNBs overtagelse av Sbanken mister Norge en innovativ og god annerledes bank, og Bergen tømmes for toppleder- og innovasjonskompetanse, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.

Sbanken har siden sin inntreden i det norske markedet på tidlig 1990-tallet, da som Skandiabanken, vært «annerledesbanken». Jeg husker da vi første gang tildelte dem prisen for å ha Norges meste fornøyde kunder. Da stilte ledelsen i sorte rockeklær. Signalene var tydelige.

Siden har de vist at de har tatt kundene på alvor i alt de gjør i hverdagen, med kvalitet og kundeservice og i tilrettelegging for morgendagen gjennom innovasjoner i tjenestetilbud og i bruk av teknologi.

I Norge finnes det to offisielle målinger av kundenes vurderinger av viktige bedrifter i deres hverdag: Norsk kundebarometer ved Handelshøyskolen BI som måler kundetilfredshet og Norsk innovasjonsindeks ved NHH som blant annet måler innovasjonsevne. Jeg har, sammen med gode kolleger, hatt gleden av å utvikle begge teoretisk og metodisk.

Fra disse datakildene ser vi at Sbanken i 2021 og tidligere år, driver en annen idrett enn DNB overfor sluttkunder – noe som kommer frem av tabellen. Alle tall er indeksert 0 til 100 (best).

Sbanken vs. DNB

 


Kundetilfredshet Opplevd innovasjonsevne Relativ attraktivitet Digitale innovasjoner Sosiale innovasjoner
Sbanken 81 68 74 85 57
DNB (forbruker) 67 57 58 74 50
Forskjell 14 11 16 11 7

Kilde: Norsk innovasjonsindeks

På alle de viktige kundevariablene scorer Sbanken vesentlig bedre enn DNB. DNB sier at de sammen med Sbanken vil lage nye, gode løsninger for kundene. Når DNB ikke har evnet å prestere bedre enn den dårligste i bankklassen i alle årene vi har målt, hva skulle tilsi at «alt blir så meget bedre nå»?

En naturlig antagelse nå er at en rekke kunder vil stemme med bena og ta sine bankkonti og lån over til andre banker

Erfaringene fra de aller fleste fusjoner – frivillige som ufrivillige – er at den største og overtagende aktøren presser sine rutiner og kulturer på den som blir overtatt. Det betyr i praksis at Sbanken-kulturen gradvis blir bygget ned og DNB-kulturen tar over. Det er dette kundene frykter.

Nå kan man ikke si at det ikke finnes bankalternativer i Norge. Problemet er at alle, med unntak av Sbanken, er svært like. Slik sett er Sbanken annerledesbanken. Det er dette norske bankkunder mister. En naturlig antagelse nå er at en rekke kunder vil stemme med bena og ta sine bankkonti og lån over til andre banker.

Nå som Sbankens dager er talte, er den nye annerledesbanken som står klar til å ta over for Sbanken, Bulder bank, en ren mobilbank. Dette er en utskilling fra Sparebanken Vest med en leder, Torvald Kvamme, som har kundene midt foran og sentralt på scenen i all sin tenkning og all sin innovasjon.

Oppe i det hele er det Bergen som er taperen – igjen. Siden tidlig på 1980-tallet er byen blitt utarmet for hovedkontorer og topplederkompetanse – en viktig læringsarena for kommende toppledere. En rekke virksomheter er kjøpt opp, og kun filialer av hovedkontorene ligger igjen: Borg-Hansa, Friele, Vital forsikring, Tryg, Iven, Nevi, Bergen Bank, Bergens Tidende, etc. Listen er (for) lang.

Hva er moralen? Innovasjonsguru Joseph A. Schumpeter hadde rett: etablerte selskaper som blir angrepet av nye innovative selskaper, vil kjempe imot for å beskytte sine egne innovasjonsinvesteringer. Lobbyvirksomhet mot politikere og oppkjøp er to kjente mottiltak mot brysomme inntrenger. Historien om Sbanken som 16. mars ble «Dnbanken» er en god illustrasjon.

Tor W. Andreassen

Professor tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole (NHH)