I mars i fjor tillot jeg meg å spå her i Finansavisen at reiseforsikringsåret 2021 ville gi et historisk godt resultat for selskapene. Jeg gjettet på nærmere 3,5 milliarder kroner i premieinntekter og ned mot 1 milliard i erstatninger. Dette ville gitt en skadeprosent på 28,5 – et nesten uhørt nivå. Premiene, altså forsikringsprisene, burde ha vært halvert.
Jeg laget også en prognose for året som viste enda bedre tall, med en skadeprosent på 23. Jeg er ikke aktuar, men synes kanskje også aktuarer burde klare å forstå at når folk ikke reiser, må det nødvendigvis bli svært få erstatninger for reiseskader. Selskapene burde forstått dette og forlenget poliser med minst ett år, med bakgrunn i et solid 2020 og et eventyrlig 2021. Selskapene har derimot sittet musestille i båten, og fortsatt å kreve inn premier for risiko som de burde vite knapt eksisterte.
Nå foreligger fasiten for 2021, publisert av Finans Norge.
Anslåtte erstatninger oppgis til 773,8 millioner kroner, en nedgang på hele 66 prosent fra 2020. Bestandspremien derimot, viser en pen økning på 2,4 prosent, til hele 3.750 millioner kroner. Skadeprosenten lander dermed på historisk lave 20,6 prosent! I et godt år bør skadeprosenten ligge ned mot 60 prosent, hvilket også ville gitt et svært godt resultat for selskapene.
I et år med pandemi og store utfordringer for mange, sitter en hel forsikringsbransje og håver inn på produkter folk ikke får brukt. Som om ikke det var nok, benytter man anledningen til å indeksregulere premien. Fraværet av kundeorientering er slående.
Det handler om at kundene i løpet av ett år er frarøvet minst 1,5 milliarder kroner
Utviklingen var, som påvist i mars i fjor, lett å forutse. Bransjen har etter alt å dømme vært klar over misforholdet hele tiden, men unnlatt å komme kundene i møte. Det er å håpe at Forbrukerrådet og finansmyndighetene nå engasjerer seg. Det handler om at kundene i løpet av ett år er frarøvet minst 1,5 milliarder kroner.
I bunn og grunn handler dette om at bransjen selv har malt seg inn i et hjørne. Det leveres reiseforsikringer til kort- og programkunder for en slikk og ingenting, hvilket isolert sett gir et forferdelig resultat i dette segmentet. Dette kompenseres så med helårs reiseforsikring, som dyttes på forbrukermarkedet på individuell basis til grove overpriser.
Bransjen har heller ikke benyttet anledningen til å utvikle spesialprodukter for «covid-19-reiser», slik andre land har gjort. Ved en slik løsning, vil de som reiser få dekket sin risiko, mens hoveddelen av bestanden kunne fått redusert premie eller forlenget dekningsperiode.
Det er åpenbart klokt å si opp helårsforsikringen, og heller betale reiser med kort eller fra et kundeprogram som har tilknyttet en reiseforsikring
Gjennom hele pandemien har selskapene dekket seg bak reiseråd og vært svært raskt ute med å suspendere hele dekningen, også dekningen av ikke covid-relaterte hendelser. Noen tilsvarende premiereduksjon har vi ikke sett noe til.
Aktuarene og deres ledere opptrer som simple lommetyver.
Det er åpenbart klokt å si opp helårsforsikringen, og heller betale reiser med kort eller fra et kundeprogram som har tilknyttet en reiseforsikring. Mange er ikke klar over at de også er dekket under sin arbeidsgivers personalforsikring. Å bli pådyttet en helårs reiseforsikring i tillegg er rett og slett en dobbelt- eller trippeldekning de færreste har behov for.
Håndteringen av helårs reiseforsikring gjennom pandemiårene viser en lite tiltalende side ved en næring som ellers er rask til å fremheve sin egen fortreffelighet.
Sverre Hope
Siviløkonom
