<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 27. sep. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 472 ord
ET GLEMT PROSJEKT? Det politiske arbeidet med digitalisering av Norge og offentlig sektor har kollapset under Jonas Gahr Støres ledelse, hevder Bouvets teknologidirektør. Foto: NTB

Støres digitale kollaps

Jonas Gahr Støre (Ap) hadde store digitale vyer, men i hans første års som statsminister er dette fullstendig glemt, skriver Simen Sommerfeldt i Bouvet.

At regjeringen ikke prioriterer digitalisering ble veldig tydelig på årets digitaliseringskonferanse, der vi i privat sektor sto klare for å motta styringssignaler fra det offentlige. Regjeringens digitale strategi ble lansert der av daværende digitaliseringsminister Nicolai Astrup (H) for tre år siden. Tidligere har statsministere deltatt. I år fikk vi et videoopptak med en tilsynelatende likegyldig kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Vi fikk ingen fornuftige prioriteringer fra regjeringen, den tidligere digitaliseringsministeren er kuttet ut og ordet digitalisering har mistet plassen i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Simen Sommerfeldt. Foto: Bouvet

Hva skjedde? Støre hadde jo store ambisjoner for digitaliseringen av Norge. I forkant av 2017-valget ønsket han å løfte digitalisering opp som ett av to hovedprosjekter for sin nye regjering, og digitalisering sto øverst på hans strategiske dagsorden.

Da han i fjor endelig fikk mulighet til å styre landet, var digitaliseringsprosjektet glemt. Støre-regjeringens plattform sier riktignok at digitalisering er av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen, men ingenting av det regjeringen gjør tyder på dette. Jeg vil gå så langt som å si at det politiske arbeidet med digitalisering av Norge og offentlig sektor har kollapset under Støres ledelse.

Tidligere har statsministere deltatt. I år fikk vi et videoopptak med en tilsynelatende likegyldig kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Det står virkelig dårlig til. De digitale delene av Hurdalserklæringen følges i liten grad opp. Norge faller fra andre til femte plass på årets DESI-indeks, som måler digitalisering blant landene i Europa. Vi er dermed dårligst i Skandinavia. Undersøkelsen IT i praksis 2022 viser en synkende trend når det gjelder samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Og bakteppet er dramatisk. Cybertruslene fra Kina og Russland truer demokratiet på mange vis, med alt fra falske nyheter og angrep på samfunnskritisk infrastruktur. Samtidig har vi en akutt mangel på IT-kompetanse. Samfunnsøkonomisk Analyse har på vegne av EL og IT, Tekna, NITO, Negotia, IKT-Norge, Abelia og Digital Norway utarbeidet en rapport som viser at vi mangler 40.000 med IT-utdannelse frem mot 2030.

Etater, kommuner og virksomheter kan gjøre mye selv, men når det mangler en politikk på området, eller når politikken ikke følges skikkelig opp, blir det lite fremdrift. Et eksempel er strategien for kunstig intelligens, som satte en viss retning, men hverken ble understøttet av tilstrekkelige midler eller fulgt opp. Sandkassen til Datatilsynet er vel det eneste vi har sett av noe konkret.

Etter alle solemerker vil digitaliseringsbudsjettene bli nedskalert til fordel for landbruket

Den politiske kollapsen på digitaliseringsfeltet vil få store konsekvenser. Den røde dronningen ga Alice et viktig råd: «Kjære, her må vi løpe så fort vi kan for å stå på stedet hvil. Hvis du ønsker å komme noe sted, må du løpe dobbelt så fort».

Etter alle solemerker vil digitaliseringsbudsjettene bli nedskalert til fordel for landbruket. Vi løper dermed saktere uten noen klar retning, og dette vil skade både landbruk, fiske, industri og menneskene i et Norge som er fullstendig avhengig av det digitale.

Simen Sommerfeldt

Teknologidirektør i Bouvet