Virkemiddelapparatet virker ikke

Norge er et godt sted for bedriftsetablering. Vi har politisk stabilitet og et offentlig sikkerhetsnett som gjør fallhøyden mindre for en gründer. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke som er blant verdens beste innen innovasjon og det å ta i bruk ny teknologi.

Alt burde ligge til rette for at nye og spennende norske virksomheter etableres, finansieres, vokser og utvikler seg internasjonalt. Dessverre skjer det alt for sjelden, særlig gitt de gode forutsetningene vi har.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) erkjente 13. februar i år at ting ikke fungerer. Det er en god begynnelse. I Norge har vi 180 forskjellige ordninger som forvaltes av 14 departementer og 18 ulike nasjonale aktører. Det tyder på at Vestre har rett.

Les også

En lærepenge for statsråd Vestre

General Oceans ønsker å konsolidere havteknologisektoren, og har gjennomført en rekke oppkjøp. I denne sektoren har Norge alle forutsetninger for å være blant de beste i verden, men vi henger etter. Selskapene vi har kjøpt så langt er Strategic Robotic Systems i USA, Reach Robotics i Australia og Tritech International i Storbritannia.

Det disse innovative utenlandske selskapene har til felles er at de har fått forskningsfinansiering fra hjemlandenes forsvarsdepartementer og andre offentlig-private samarbeidsordninger for å få fart på produktutviklingen.

Norske gründere har to valg. De kan bruke all sin tid på å sette seg inn i de 180 forskjellige støtteordningene og tilsvarende søknadsprosessene, eller så kan de bruke tiden på å realisere ideen sin

Landene som lykkes organiserer forholdet mellom det offentlige og det private slik:

• De gir etater og direktorater i statsorganisasjonen budsjetter til å drive ekstern utvikling og FoU innen de områdene som er relevante for effektiv drift. Dermed er det fagpersoner i frontlinjen i offentlig sektor som kanaliserer midlene og som kan bidra til kommersialisering.
• De sørger for kontraktsprosesser som gjør det mulig for det private og det offentlig å inngå forpliktende samarbeid.
• De skiller mellom klint og hvete: FoU-finansiering og ordninger rettet mot firmaer med fire ansatte bør ikke være de samme som de man inngår med firmaer med 100 eller 1000 ansatte.
• De har sluttet å late som om «brukerstyrt forskning» er noe annet en avlat til de store statlige FoU-organisasjonene.

Norske gründere har to valg. De kan bruke all sin tid på å sette seg inn i de 180 forskjellige støtteordningene og tilsvarende søknadsprosessene, eller så kan de bruke tiden på å realisere ideen sin. Da ender de raskt opp i utlandet.

Hvis næringsministeren ønsker å bidra til at norske gründere lykkes, er det tvingende nødvendig å gjøre omfattende endringer i måten staten tilrettelegger for innovasjon og nyskaping.

Atle Lohrmann

Adm. direktør i General Oceans