<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

NHO etterlyser konkret havvindmål

NHO og Norsk olje og gass ber Stortinget konkretisere en ambisjon for utbygging av havvind i Norge.

Publisert 2. mai 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 587 ord
VARSKU: NHOs viseadm. direktør Anniken Hauglie roper et kraftig varsku om utbyggingen av ny fornybar kraft i Norge. Foto: NTB

Mandag holdt energi- og miljøkomiteen på Stortinget høring om Støre-regjeringens nye energimelding.

Der ropte NHOs viseadm. direktør Anniken Hauglie «et kraftig varsku» om behovet for utbygging av mer fornybar kraft i Norge.

– Det haster veldig, sier Hauglie til NTB.

– Det som er situasjonen nå, er at vi står i fare for å gå fra å være netto eksportør til å være netto importør av kraft i løpet av svært få år.

Hauglie viser til beregninger fra Statnett som viser at Norge kan få underskudd på kraft allerede i løpet av 2026.

– Vi ser ikke at ambisjonene til regjeringen og planene for hvordan vi skal dekke det, er gode nok, sier hun.

– Det betyr at industrien kommer til å mangle kraft i løpet av svært få år, og hele energiomstillingen vår vil stå i fare.

Vil bygge ut 2–3 gigawatt i året

I energimeldingen, som formelt sett er et tillegg til Solberg-regjeringens energimelding fra i fjor sommer, fastslås det at «regjeringen vil legge til rette for en storstilt utbygging av havvind i Norge».

Men regjeringen konkretiserer ikke hvor mye den vil bygge.

NHO og Norsk olje og gass tar nå begge til orde for et konkret mål om utbygging av 2–3 gigawatt havvind i året på 2030- og 2040-tallet.

– Vi ber komiteen konkretisere et ambisjonsnivå for havvind, sa administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass i høringen.

En ambisiøs havvindsatsing vil øke krafttilgangen i Norge, gi økt forsyningssikkerhet og opprettholde Norges posisjon som netto krafteksportør, samtidig som det vil bidra til å nå både de norske og de europeiske klimamålene, og det vil etablere en helt ny leverandørindustri her i Norge, fastholdt Blindheim.

– Men da må vi legge til rette for en langsiktig visjon.

Europeisk konkurranse

Hauglies frykt er at Norge skal bli slått på egen banehalvdel.

– Norge har en av verdens beste havvindressurser. Det blåser mye i dette landet. Det er en enorm mulighet for oss. Likevel har ikke regjeringen satt noen ambisjon for hvor mye vi skal produsere.

En storsatsing vil også ta tid å bygge opp, understreker NHO-toppen.

– Men foreløpig er det ikke lisenser å søke på for havvind. Man har ikke gjort miljøkartlegginger. Man vet ikke hvilket regulatorisk regime som skal til. Det vi frykter, er at Norge sakker akterut i dette industrielle eventyret, advarer Hauglie og legger til:

– Svenskene slår oss nå. De har satt seg konkrete mål.

SV vil bygge ut før 2030

SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken er enig i at Stortinget bør konkretisere et havvindmål.

Men SV tar til orde for et mål for årene før 2030, heller enn et mål for perioden etter 2030, som er det NHO og Norsk olje og gass etterlyser.

– Vi mener det bør være et mål om å ha bygd ut minst 3 gigawatt flytende havvind innen 2030. Det tilsvarer cirka 10–15 terawattimer kraftproduksjon og vil være avgjørende for å kutte utslippene fra sokkelen, sier Haltbrekken til NTB.

Han mener tilleggsmeldingen er for lite konkret på målene.

– Det er for dårlig, sier han.

– Skal vi nå klimamålene, så er denne meldingen helt avgjørende. Da må vi ha noen klare, tallfestede mål for hva vi skal gjøre framover.

Frp frykter protester

Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland vil derimot advare mot å gå for raskt fram.

– Jeg er redd for at et scenario med en enorm vekst på havvind allerede fra 2025 lett kan føre oss inn i en situasjon som vi hadde med vind på land, med store protester, sier Halleland til NTB.

Han oppfordrer derfor til «litt magemål» i oppstartsfasen, slik at et solid regulatorisk regime kommer på plass.

(NTB)