<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vil bygge 1.500 havvindmøller

Regjeringen vil tildele områder for 30 GW havvind innen 2040, og åpner for hybridkabler. Rasmus Hansson i MDG etterlyser tydeligere mål et tiår tidligere. 

Publisert 11. mai 2022 kl. 08.35
Oppdatert 11. mai 2022 klokken 15.16
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 781 ord
NYE AMBISJONER: Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, næringsminister Jan Christian Vestre og olje- og energiminister Terje Aasland tallfestet ambisjonene for havvind innen 2040 under en pressekonferanse onsdag.  Foto: NTB

Under en pressekonferanse onsdag morgen presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) regjeringens nye mål for havvind på norsk sokkel. 

– Da vi satt på Hurdal ble vi enige om å ha en storstilt satsing på havvind. I dag konkretiserer vi den ambisjonen. Dette er en merkedag for norsk energihistorie, innledet Støre. 

Ambisjonen er å tildele områder for 30 gigawatt (GW) havvindproduksjon i Norge innen 2040. 

Til sammenligning har Storbritannia mål om 50 GW utbygget innen 2030.

– Det tilsvarer omtrent like mye kraft som det vi produserer i dag, ambisjonen er altså en dobling av dagens kapasitet. Vi går til om lag 1.500 havvindmøller innen 2040. Byggingen skal skje de neste 20 årene, sier Støre. 

Hybridkabler aktuelt 

Med slike ambisjoner åpnes det også for hybridkabler.  

– Så mye kraft fra havvind kan vi ikke dimensjonere slik at alt kan tas i land til Norge, det har vi ikke behov for eller nettlsystem til. I de enkelte prosjektene vil det derfor vurderes ulike løsninger, både radialer eller hybridkabler til Europa, sier Støre. 

Første halvdel av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er i dag utlyst med kabel til Norge. Hva som blir aktuelt for andre halvdel av Sørlige Nordsjø II er mer åpent.

Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet skal vurdere konsekvensene av tre ulike løsninger; kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge.

Spesielt Senterpartiet har satt seg på bakbena i diskusjonene om hybridkabler. 

– Vi lager et rammeverk her som er veldig tydelig og sikrer norsk energisikkerhet, lave strømpriser og kraftoverskudd til norsk industri. Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord har radialer til det norske fastlandet. Det må også være et godt rammeverk for kabler til utlandet, sier Slagsvold Vedum.

Finansministeren påpeker også at regjeringen vil se på hvordan en fremtidig grunnrenteskatt vil kunne innrettes. 

Statsministeren understreker at satsingen skal legge til rette for en storstilt norsk havvindindustri, derfor skal tildelingene gjøres trinnvis for å gi forutsigbarhet og mulighet til å bygge kompetanse i havvind.

Stor tildeling i 2025 

Regjeringen legger opp til en trinnvis tildeling av areal. Målet er å åpne et samlet areal på om lag fem–seks ganger Sørlige Nordsjø II, noe som utgjør vel 1 prosent av norske havområder.

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre neste runde med tildeling av konsesjoner for havvind i nye områder i 2025. Tildelingen i 2025 skal, ifølge olje- og energiministeren være omfattende, og legge til rette for skalering av teknologi. 

– Vi ser også på muligheter for å korte ned på konsesjonstildelingsprosessen ved å samkjøre prosesser, sier Aasland. 

I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 70 millioner kroner til forundersøkelser på de allerede åpnede områdene. 

– Det korter ned prosessen med et år. Jeg har tro på at vi kan konkretisere Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i løpet av kort tid, i løpet av neste år, sier Aasland. 

Sist regjeringen la frem planer for den norske havvindsatsingen haglet kritikken fra opposisjonspolitikerne og interesseorganisasjoner.

– Kan bli sovepute

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG etterlyser mer detaljerte planer for de kommende årene.

– 2040-målet kan fort bli en sovepute. Vi trenger et tydelig, tallfestet 2030-mål for havvind, slik flere land rundt oss har. Hvis ikke skyver regjeringen satsingen for langt frem i tid, slik de også har gjort med klimamålene, sier Hansson.

SKEPTISK: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG. Foto: Eivind Yggeseth

Han legger til:

– Jeg vet ikke om Støre virkelig har skjønt havvindens muligheter, eller om han bare velger et tall som skal dempe kritikken av den veldig svake havvindpolitikken regjeringen har ført til nå. Hva som skjer de nærmeste årene er helt avgjørende, og her har regjeringen tilsynelatende ingen svar.

Hansson peker også på norske hybridkabler som en viktig brikke for å sikre uavhengighet av russisk olje og gass:

– Vår verdensdel kjemper for energisolidaritet og mot avhengighet av olje og gass. Jeg er bekymret for at regjeringen sender uklare signaler om hybridkabler. Havvind kan bli Norges viktigste bidrag til et levelig klima og europeisk uavhengighet fra russisk fossil energi, men da må Arbeiderpartiet slutte å la seg overkjøre av særinteressene til Senterpartiet.

Hildegunn T. Blindheim, adm. direktør i Norsk olje og gass, er mer fornøyd:

– Det er bra regjeringen nå tydeliggjør Norges havvindambisjoner. Dette har næringen etterlyst over lang tid. Det vil legge grunnlag for en industriell havvindsatsning, og gi forutsigbarhet for havvindutviklere og leverandører som vil satse på havvind på norsk sokkel, sier hun i en uttalelse. 

LO-leder Peggy Hessen Følsvik forventer at nasjonale interesser og norske arbeidsplasser er styrende i den kommende utbyggingen: 

– Denne satsingen må eies av det norske folk, og den må gi noe tilbake til det norske folk. Det overordnede er å sikre Norge både nok og rimelig nok kraft, som skal gi oss nye grønne arbeidsplasser, sier Hessen Følsvik i en pressemelding.