Russlands invasjon av Ukraina har sendt allerede høye råvarepriser enda høyere, noe som kan øke inflasjonspresset ytterligere i verdensøkonomien.
Den bekymringen er høyst reell, mener Nicolai Tangen.
– Dette forsterker inflasjonspresset vi ser, gjennom olje og energi, samt innsatsfaktorer til mat, gjødsel og flere andre materialer. Det gjør situasjonen mer problematisk, og er også negativt for den økonomiske veksten, opplyser lederen av Norges Bank Investment Management (NBIM) til Financial Times.
Advarsel i desember
Oljefond-sjefen mente i desember at folk måtte forberede seg på verdifall for fondet fremover, etter 25 år med oppgang. Han viste til at inflasjonen på sikt vil gi en renteoppgang som kan slå negativt ut for obligasjons- og aksjemarkedet – samtidig.
Tangens nestkommanderende, Trond Grande, mener de omfattende finansielle sanksjonene mot Russland i kjølvannet av Ukraina-invasjonen – inklusive utelukkelsen fra Swift, vil bli en test av hvor motstandsdyktige det finansielle systemet er.
– Regjeringsorganene som innfører disse sanksjonene erkjenner at de potensielt kan være litt lite fokuserte verktøy. Man vet egentlig ikke første-, andre-, tredje- eller fjerderundeeffektene av hvordan de påvirker, sier han til avisen.
Ifølge Oljefond-sjefene kan sanksjonene påvirke forsyningskjedene for både mat og energi.
Ned 6 prosent i 2022
Fondet hadde 27 milliarder kroner i russiske aksjer ved utgangen av 2021, tilsvarende bare 0,2 prosent av fondets markedsverdi på 12.340 milliarder kroner.
Men de russiske aksjene er trolig verdiløse nå og Tangen opplyste torsdag i forrige uke at de for det meste var nedskrevet etter at regjeringen hadde beordret dem frosset og etterhvert solgt.
Statens Pensjonsfond Utland, som er Oljefondets egentlige navn, eier i gjennomsnitt 1,4 prosent av hver børsnoterte aksje globalt. Fredag ettermiddag står fondets markedsverdi i 11.484 milliarder kroner, som tilsvarer en nedgang på nesten 7 prosent så langt i 2022.
Aksjebeholdningen er ned over 8 prosent.
