Den sveitsiske storbanken Credit Suisse velger veteranen Ulrich Körner som deres neste konsernsjef. Körner har frem til nå har vært leder for kapitalforvaltningsenheten til banken overtar 1. august for Thomas Gottstein.
Det er nå kroken på døren for Gottstein som nå trekker seg etter en toårig periode preget av skandaler og enorme tap. Etter tap på 1,65 milliarder dollar mer enn ventet i andre kvartal har investeringsbanken uttalt at de vil gjennomføre en omfattende strategisk gjennomgang for å kutte kostnader, samt evaluere virksomheten som helhet.
De siste seks månedene er Credit Suisse-aksjen ned over 40 prosent.
Styreleder Axel Lehmann ønsker å styre banken tilbake til stabilitet og lønnsomhet etter store skandaler som har involvert Archegos Capital Management og Greensill Capital. Dette har tæret på investortilliten, svekket nøkkelbedrifter og førte til et stort talenttap for banken.
Credit Suisse har nå endret hele sitt lederteam, samt halve styret, det siste året i et forsøk på å komme seg gjennom krisen.
Financial Times (FT) har tatt for seg krisen som nå befinner seg i Credit Suisse. Intervjuet fra FT ser blant annet på bankens store problemer med risikohåndtering.
Pen CV, men er det nok?
Credit Suisse som nå ansetter Körner (59) har tilbrakt mer enn 20 år i de to største sveitsiske bankene. Han tilbrakte over et tiår hos Credit Suisse før han i 2009 flyttet til rivalen UBS Group AG, hvor han jobbet med Lehmann. Körner sluttet seg til Zürich-baserte Credit Suisse i fjor etter å ha tapt en lederstilling ved UBS i 2019.
Han har nå gått fra å drive den minste av Credit Suisses fire hovedenheter til å prøve å gjenvinne investortilliten for hele konsernet, noe tidligere sjef Gottstein mislykket totalt med. Bloomberg rapporterte at selskapets styre har hatt samtaler om å erstatte Gottstein så langt tilbake som i mai.
Banken har tidligere sagt at de har som mål om å øke kostnadsbesparelsen3 fremover, samt fremskynde tiltak som ble introdusert som en del av omorganiseringen i november med mål om 1,0 milliarder til 1,5 milliarder sveitsiske franc i årlige strukturelle kostnadsbesparelser innen 2024.
