Styregrossist  Widar Salbuvik kjøpte et vrak av et landsted i Italia

– Norge er flott på den varmeste sommeren og den fineste vinteren. De andre elleve månedene er det oftest bedre i Italia, sier Pareto-gründer Widar Salbuvik.

KJØPTE HUSVRAK I ITALIA: Widar Salbuvik er tidligere Pareto-gründer. Han og konen kjøpte et husvrak med skyhøy kjendisfaktor nær Roma. Foto: Christian Sørgjerd

(Artikkelen ble første gang publisert 5. mai 2018)

Ekteparet Widar og Gunn Salbuvik hadde allerede heltidsjobb og styreverv. 

Ikke bare det: De hadde Refsnes Gods på Jeløya ved Moss, som nå er solgt - med en stor kunstsamling og vinkjeller, et bolighus - og en hytte på Norefjell.

 I tillegg til et familiested i Trøndelag. Hva er da mer naturlig enn å kjøpte et hus i Italia som må totalrenoveres? Når man i tillegg har tre barn og er besteforeldre?

Året har jo 365 dager, nærmere 9.000 timer og over en halv million minutter. Widar Salbuvik ser utfordringen:

– Det er et misforhold mellom antall feriesteder og antall feriedager, men det er vel ikke helt uvanlig?

Pareto-gründer

Han var i sin tid med på starte det som i dag er finanskonsernet Pareto, men har trukket seg ut. På et tidspunkt var han registrert med 48 verv i databasen proff.no som er knyttet til Brønnøysundregistrene. Herav 23 verv som styreleder. I fjor var han blant annet styreleder i Fornybar AS, der tidligere 

Det er lett å få angst på dette stadiet av et oppussingsprosjekt.
Widar Salbuvik

værdame og gründer i StormGeo, Siri M. Kalvig, ble ansatt som daglig leder.

– Strengt tatt bor vi på det som til for 20 år siden var sommerstedet vårt på Jeløya. Så har vi en ytterst nøktern hytte på Norefjell som er mye i bruk av oss og barnas familie, sier Salbuvik.

Til salgs

Det lå over 120 italienske eiendommer til salgs på Finn.no (mai 2018). En av dem kostet nærmere 190 millioner kroner. Den ligger ved den italienske rivieraen, det vil si i Liguria, som er kystregionen i nordvest-Italia.

Husk på dette ved kjøp:

* De fleste nordmenn kjøper på vestsiden, mot Middelhavet.

* Ikke kjøp noe som ligger mer enn 30-40 minutters kjøring fra havet, er gjerne rådet.

* Se gjerne etter steder med direktefly og kort vei til flyplass.

* Italienske meglere er ikke statsautoristerteog har ikke ansvar på linje med de norske. Så det må sjekkes at selgeren faktisk eier eiendommen.

* Noen av fellene: Du overtar ombygde garasjer og uthus – eller det er manglende tillatelse til

svømmebasseng.

* Takster er fraværende og regler og skattesatser endres hyppig.

* Det er ikke vanlig med budrunder. Selger bestemmer prisen, og det kan være flere meglere på samme oppdrag.

* Ikke planlegg langtidsutleie til italienere. Er kontrakten feil utformet, kan de bli boende på

ubestemt tid.

* Pass deg for å kjøpe eiendom av et aksjeselskap som kan bli slått konkurs.

* En ting er kostnader ved kjøp og salg. Men husk også de årlige utgiftene – og skattereglene.

* Jordskjelvforsikring kan være en god ide.

* Blir det bråk? Ikke glem at det fins steder som: Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester,

Forbruker Europa, norske advokater med Italia som spesialitet - og Skattebetalerforeningen. Dessuten kan veiledningen til selvangivelsen være nyttig lesestoff.

* Ett råd er dette: Bruk norske meglere om mulig. Da gjelder norske lover og rettigheter.

Men selskapet til megleren må være registrert i Norge, ellers kan kjøperne gå på en

smell.

Kilde: Bl.a.norske advokater og meglere

Det er en enebolig med ni soverom. Men det har ikke manglet på advarsler når nordmenn

kjøper eiendom i Italia, selv om noen ville hatt enda flere blinkende lamper:

Det er blitt påpekt at italienske meglere ikke er statsautoristerte, og at de derfor ikke har ansvar på linje med de norske. Skrekken er å overta ombygde garasjer og uthus – eller svømmebasseng som aldri er blitt godkjent. I verste fall kan man kjøpe eiendom av en selger som ikke eier den likevel.

På listen står også høye kostnader ved kjøp, hyppige endringer av regler og skattesatser – og ikke noe fradrag for gjeldsrenter.

Ikke skremt

Men det skremte åpenbart ikke ekteparet Salbuvik. De kjøpte et sted ved kysten vest for Roma, i den lille byen Santa Marinella. Huset er fra 1925 og nå totalrenovert. Tomten er 700 kvadratmeter og ligger helt nede ved vannet, mot sydvest.

Det er en utrolig deilig følelse å komme rett fra snømåking hjemme til plenklipping og utplanting av sommerblomster i januar
Widar Salbuvik

Salbuvik understreker at det er mildere om vinteren her enn i Roma og mindre varmt enn innlandet på de varmeste sommerdagene.

– Det kan være gode, lune dager også i januar. Norge er flott på den varmeste sommeren og den fineste vinteren. De andre elleve månedene er det oftest bedre i Italia.

FAKSIMILE: Widar og Gunn Salbuviks hus i Italia, litt nord for Roma. Foto: Privat

Ekteparet Salbuvik var sammen i Italia for første gang for nesten 40 år siden. 

Dessuten var Salbuvik, i hvert fall for noen år siden, ganske lei av hjembyen Moss. 

Den gangen solgte han siste rest av det prisbelønte nærings- og kulturstrøket Møllebyen i Moss.

Men det var ikke noe åpenbart valg å bestemme seg for Santa Marinella: 

De har reist Italia på kryss og tvers. Som mange andre har ekteparet hatt en drøm om vingård og olivenlunder i Toscana. 

Men også et sted i mat- og vinområdene i Piemonte, som grenser til Frankrike – og ved Liguria-kysten som strekker seg fra Frankrike i vest til Toscana i sør.

De er ikke de første til å oppdage feriebyen. Her har blant annet skuespillerinnen Ingrid Bergman og regissør Roberto Rossellini hatt en villa. Det store trekkplasteret er likevel den italienske filmskaperen «Toto». 

Det er huset han bodde i der, som Salbuvik har kjøpt og pusset opp.

– Ja, det har bidratt til at det er blitt en veldig morsom opplevelse at en av Italias kjente filmskapere bodde der. I fjor ble 50-årsdagen for hans bortgang markert, og det ble satt stor pris på at totalrenoveringen av huset var ferdig til kommunens feiring. Lokalbefolkningen er stolte over at han bodde der, og de samlet mange kjente navn, spesielt innen filmkunst.

Sist sommer satte kommunen opp et marmorskilt på hagemuren til Salbuvik, for å markere dette. 

Kan få angst

Salbuvik viser bilder fra oppussingen:

– Det er lett å få angst på dette stadiet av et oppussingsprosjekt.

Men de er drevne:

Jeg krevde skatteattester, full kontroll på merverdiavgift, HMS, personlig verneutstyr og sertifiserte stillaser
Widar Salbuvik

– Jeg krevde skatteattester, full kontroll på merverdiavgift, HMS, personlig verneutstyr og sertifiserte stillaser. Noe ble møtt med hoderisting, som at håndverkerne skulle bruke hjelm og vernesko, men i all hovedsak er en seriøs entreprenør i Italia fullt på høye med en norsk. Vi har til dags dato ikke opplevd noen form for invitasjon til transaksjoner «under bordet», knyttet til rehabiliteringen.

For oss er det så langt bedre erfaringer med slikt i Italia enn i Norge.

Salbuvik sier at det har vært en svært tett oppfølging av byggeprosessen fra kommunens side.

– Det skjer på en litt annen måte enn i Norge. I Italia betaler vi for en kommunalt tilknyttet kontrollør.

Han er på eiendommen nesten hver dag og kan gi godkjennelser eller avslag på det meste der

og da. Dette gir en smidig og effektiv prosess som avsluttes med oppdaterte «as built»-tegninger som sikrer fullt samsvar mellom det som er akseptert av myndighetene og det du faktisk sitter med som sluttprodukt.

SOLGT: Refsnes Gods ved Moss. Ekteparet Gunn og Widar Salbuvik eide og drev Refsnes Gods i mange år. Foto: selskapet

Ifølge Salbuvik følger italienske håndverkere og leverandører opp helt eksepsjonelt godt.

– De har forstått at de får nye kunder gjennom gode referanser. De gir seg helt enkelt ikke før du tar dem i hånden, ser dem i øynene og bekrefter at du er fornøyd. Han som har lagt gressplenen, og han som har levert vanningsanlegget, setter sin ære i at gresset skal være grønt også ett år etter at det er levert.

De lokale kan «se» hvor det er norske eiere, for der er gressplenen alltid grønn.

KAN MAT & VIN: Gunn Salbuvik ledet lenge Refsnes Gods. Foto: Hotell Refsnes Gods
FAKSIMILE: Widar og Gunn Salbuviks hus i Italia, litt nord for Roma. Foto: Privat

Ekteparet Salbuvik ga trolig rundt 1 millioner euro for huset, eller nærmere ti millioner kroner - og har brukt omtrent det samme på å pusse opp. Sluttsummen er dermed etter alt å dømme rundt 20 millioner kroner.

Salbuvik vil helst ikke snakke om priser.

Stiller man krav til beliggenhet og standard blir prisene som i Norge. Det samme gjelder byggearbeider
Widar Salbuvik

– Attraktivt beliggende eiendommer i Italia er ikke billigere enn i Norge. Det finnes selvfølgelig mange rimelige eiendommer, men stiller man krav til beliggenhet og standard blir det som i Norge. Det samme gjelder byggearbeider. 

– Ting kan gjøres billig, men da blir standarden deretter. Ønsker man kvitteringer, reklamasjonsrett og garantier for arbeider som holder norsk standard, er det i beste fall 20 prosent rimeligere enn her hjemme. Det eneste som er rimeligere er arbeidslønninger, for byggevarer, sanitærutstyr, hvite- og brunevarer koster det samme.

Fall i prisene

Eiendomsprisene falt i Italia i mange år. Roma var en av byene som ble rammet, mens Venezia og Firenze lå mer stabilt, skrev Finansavisen for en tid tilbake.

– For de store, flotte og dyre eiendommene i Toscana har prisene falt dramatisk, jeg vil anslå 20- 30 prosent, sa advokat Nina Reiersen. Det var høsten 2016.

Hun har spesialisert seg på å hjelpe nordmenn som vil kjøpe, selge og eie eiendom i Italia.

Den norsk-italienske eiendomsmegleren Gabriella Gandolfi sa det slik tidligere i 2018:

– De som kjøper i Italia, bruker oftere under 2 millioner kroner enn over 4 millioner kroner. De som kjøper i Frankrike har stort sett større budsjett.

Kanskje fordi det er lettere å få lån i Frankrike, blant annet igjennom DnB/Luxenbourg. I Italia må man låne via en italiensk bank, for norske banker tar ikke pant i italienske eiendommer.

Noen kjøpere har klaget over at det ble veldig mye dyrere enn de trodde å kjøpe hus i Italia, også når det gjelder Gandolfi.

– De viser blant annet til skatteregler og omkostninger til advokat og lignende? Hva tenker dere om det?

– Vi fikk god informasjon både muntlig og skriftlig om slikt på forhånd av Gandolfi. Vi gjorde også en liten innsats på nettet. Vi har vel slik sett ikke hatt overraskelser på dette området. De lokale skatter og gebyrer har vi overlatt til en lokal forretningsfører som satte opp en detaljert budsjett som ser ut til å være korrekt, sier Salbuvik.

For å ha god orden og oversikt har de håndtert hele prosjektet, og ikke noe annet, gjennom en EUR-konto i DNB i Oslo.

– Dermed har vi til enhver tid oversikt over kostnader og annet vi måtte trenge til ligningsmyndighetene. Dessuten har vi opprettet en konto i italiensk bank hvor alle lokale skatter og avgifter belastes. Det gjør det meste svært enkelt og oversiktlig.

– Hva er deres beste råd til de som vil investere i eiendom i Italia?

– Reis mye rundt. Tenk grundig gjennom behovene og det praktiske. Ombygging og oppussing fungerer godt om man følger reglene og innhenter referanser. Det viktigste er å ikke se det som en finansiell investering, men se på kultur, klima og mennesker.

De er kjent for Refsnes Gods.

– Hvordan er maten og vinen i Santa Marinella?

– Der, og det virker som om det gjelder hele Italia, er man veldig opptatt av egen mattradisjon og den er naturligvis basert på det som det til enhver tid er sesong for. Vi bor rett ved en frukt- og grønnsakhandler og der på fortauet, ser vi hva som høstes til enhver tid.

I deres område dyrkes det mye artisjokk fra januar til april - med egen artisjokkfestival i nabobyen Ladispoli - og tomater og ulike sitrusfrukter gjennom hele året.

– Når melonene er på sitt beste, flommer både butikker og restauranter over av det. I Santa Marinella er det mange aktive fiskere, slik at det er fisk og skalldyr som dominerer på menyene. Hvem har vel ikke lyst på spagetti vongole, fritert akkar eller risotto med skalldyr? Pizza fra steinovn - og tiramizu eller gelato til dessert?

Selv i denne byen med knappe 20.000 fastboende er det mange slaktere og fiskebutikker, og alt er åpent selv på søndag formiddag.

Her kan man ta med egne plastdunker som fylles med vin til 10 kroner literen, med bensintappekran
Widar Salbuvik

– Med så stor fokus på grønnsaker, fisk og skalldyr, er det hvitvin som dominerer vinkartene og vingårdene rundt i Lazio. Den nærmeste ligger 10 minutter unna, her kan man ta med egne plastdunker som fylles med vin til 10 kroner literen, med «bensintappekran».

(Det kan ha skjedd endringer i regler og livssituasjon i ettertid, som ikke er fanget opp i denne artikkelen)