Hytteforeninger uenige om skatt på hytter

Mens Norges Hytteforbund vil ha mer skatt på hytter, vil Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag «prioritere helt andre kampsaker».

MANGE UTGIFTER: – Hytteeiere har veldig mange utgiftsposter, sier Audun Bringsvor, generalsekretær i Norsk Hyttelag.  Foto: Eva Svoldal
Fritidsbolig

I Statsbudsjettet ble det foreslått at formuesverdien på fritidsbolig økes med 20 prosent. Finansavisen skrev torsdag at styreleder i Norges Hytteforbund, Trond G. Hagen, ønsker at staten skal ta inn mer skatt på fritidsbolig, og mener at dagens system er urettferdig.

«I dag kan du sitte på en hytte som er taksert til noen hundre tusen, men som har gjort oppgraderinger og har lik verdi som en ny hytte rett ved siden av, men den nye får årets takst. Prosenten regjeringen foreslår blir lik for alle, men det blir en dråpe i havet i forhold til den egentlige verdien på de eldre hyttene. Vi må ha et mer rettferdig system», sa Hagen til Finansavisen.

«Vi mener beregningsgrunnlaget må være likt som med boliger», fortsatte han.

- Andre kampsaker

Audun Bringsvor, generalsekretær i den andre store medlemsforeningen for hytteeiere i Norge, Norsk Hyttelag, ønsker på ingen måte mer skatt på fritidsbolig.

– Vi vil prioritere helt andre kampsaker enn å økte takstene på fritidsboliger, sier Audun Bringsvor.

– Hytteeiere har veldig mange utgiftsposter, formuesskatten er bare en av dem. 

– Eiendomsskatten, festeavgiften, og tvungen tilknytning til vann og avløp noen andre. Vi vil jobbe for å holde disse kostnadene nede.

– Hva mener dere om regjeringens forslag i statsbudsjettet om å øke hytteprisene som danner grunnlaget for formuesskatten med 20 prosent?

– Vi mener det i utgangspunktet er en grei regulering. Grunnlaget har ikke vært justert siden 2014, og i så måte er dette egentlig ikke noe mer enn en indeksregulering, selv om det kanskje hadde vært riktigere å økt grunnlaget med 4 prosent i året, sier Bringsvor. 

Ulike metoder for fastsetting av verdi på bolig og fritidsbolig

Bolig: Skatteetatens boligverdi
En boligs estimerte markedsverdi er satt til boligens areal multiplisert med en kvadrat­metersats. Kvadratmetersatsen avhenger av boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet, og beregnes av Statistisk sentralbyrå for Skatteetaten. Formuesverdien av boligen er satt til 25 prosent av boligverdien for primærbolig, og 90 prosent av boligvedien for sekundærbolig. Denne er normalt forhåndsutfylt i skatte­meldingen.

Fritidsbolig: Historisk markedsverdi
Ved første gangs verdsetting av en fritidsbolig, settes formuesverdien til maksimalt 30 prosent av eiendommens markedsverdi, eventuelt til 30 prosent av byggekostnadene, inkludert tomt for et nybygg. Ved senere år skal formuesverdien videreføres, men med en eventuell fastsatt oppjustering. Det er denne oppjusteringen som nå er foreslått til 20 prosent for 2021. Eldre hytter, som for eksempel fikk en første gangs verdsetting i 1950, har dermed en lav formuesverdi.
En bygning registrert som bolig i matrikkelen verdsettes normalt etter reglene for boligeiendommer selv om den brukes som fritidsbolig.

– Men det er store forskjeller mellom nye og gamle hytter når det gjelder formuesverdi?

– Ja, det er en del hytter som har veldig lav formuesverdi, mens det er nyere hytter som har formuesverdi tett opp mot markedsverdi. 

– Den siste gruppen må være veldig påpasselige nå når grunnlaget øker med 20 prosent, ettersom det kan føre til at formuesverdien blir høyere enn reell verdi. Da er det viktig å klage, og få nedsatt formuesverdien ved å dokumentere markedsverdi.

Mange modeller 

– Norges Hytteforbund ønsker i stedet en lik verdsettelsesordning som for boliger. Hva mener dere om det?

– Fritidsboliger er ikke en del av det verdsettelsesystemet som er opprettet for boliger. Et slikt system ville også vært veldig problematisk, fordi det er umulig å få små nok soner til å lage gode sonefaktorer. Markedsverdien på en hytte er veldig avhengig av nærheten til skiløypen, solforhold og nærhet til strand. Det er det utfordrende å justere inn i en slik modell, sier Bringsvor.

Et annet alternativ kunne vært at fritidseiendommene ble taksert, slik mange er kommuner har gjort i forbindelse med utskrivning av eiendomsskatt.

Problemet med dette systemet er at det koster svært mye å taksere alle eiendommene, i tillegg til at takstene ofte ikke er gode nok, slik at det oppstår mye bråk og mange klager. Ressursbruken står dermed ikke i forhold til inntektene, sier han.

norsk hyttelag
Norges Hytteforbund
audun bringsvor
skatt
formuesverdi
Nyheter
Personlig økonomi
Fritidsbolig