Stadig trangere på fjellet

I 1992 konsumerte hver nye fritidsbolig på Hafjell 4 mål. Nå er arealbruken nede i 770 kvadratmeter, og heretter kommer nesten bare leiligheter.

MÅ BYGGE LEILIGHETER: Stein Plukkerud, daglig leder i Mosetertoppen Hafjell, ved et av de nye leilighetsbyggene som snart er ferdig ved skistadionet på Mosetertoppen. Leilighetene har ikke vært tungsolgte, men han skulle gjerne hatt flere tomter å selge. Foto: Gard Setsaas
Fritidsbolig

MOSETERTOPPEN, HAFJELL: – Opprinnelig var det 370 hyttetomter på Mosetertoppen, men så har vi greid å kna det til rundt 510 tomter, sier Stein Plukkerud (54).

Han kjører rundt med HAFJELL som registreringsnummer på Mercedes-SUV-en, og kan med rette kalles Mr. Hafjell. Plukkerud har en finger med i en bråte selskaper som enten bygger hytter eller drifter fasilitetene i hyttestrøket nord for Lillehammer.

Siden den spede starten da OL-forberedelsene pågikk i 1992, er Hafjell blitt en av landets største og dyreste fjellhyttedestinasjoner.

Ifølge Statistisk sentralbyrå lå bare Hol kommune (Geilo) og Ulvik kommune (Finse) foran Hafjell-kommunen Øyer på pristoppen mellom 2016 og 2019. I snitt kostet en fritidsbolig i Øyer 3,1 millioner kroner. I samme periode ble det omsatt 131 hytter for mer enn 5 millioner kroner i kommunen.

SKILINE APARTMENTS: 37 av 40 leiligheter er solgt. 90 kvadratmeter prises til 4,6 millioner kroner. Illustrasjon: Mosetertoppen Hafjell

Mindre plass

Alt tyder på at prisene har beveget seg enda noen hakk oppover siden disse tallene ble hentet inn, og nå er det snart slutt på den rene hyttebyggingen på Hafjell. De romslige tomtene man kunne kjøpe på 90-tallet er for lengst bebygget, og de kommende årene vil bli dominert av leilighetsbygging.

– Tomtene er blitt mye mindre. Da vi bygget ut Hafjelltoppen, som var på rundt tusen mål, gikk det med fire mål areal per hytte, infrastrukturen inkludert. Oppå her er det omtrent samme areal, men satt av plass til cirka 500 hytter og 800 leiligheter. Da får du et helt annet regnestykke, sier Plukkerud.

Rundt oss på Mosetertoppen er det full vinter, men ingen pause i byggearbeidene. I lia står splitter nye hytter med cirka et mål til rådighet per stykk. Ved skistadionet snekres det på nye leilighetsbygg i prosjektet Skiline Apartments.

– Her er det 769 kvadratmeter per enhet, mot 4.000 på Hafjelltoppen. Hvis målet er å redusere klimagassutslippene med 50 prosent, har vi redusert arealbruken med mye mer enn det.

Det er så lett å si at fritidsboliger er unødvendige, at det er bare er å kutte ut. Men skal alle i Øyer flytte inn i betongblokker i Oslo?
Stein Plukkerud, Mosetertoppen Hafjell

– Dere tjener vel bra med penger i samme slengen?

– Det er klart det. Det gjør at det blir en helt annen økonomi i prosjektene, så det er veldig vesentlig, sier Plukkerud.

Manko betyr prisvekst

Men at hyttetomtene er blitt mindre er én ting. Det blir i tillegg stadig færre av dem. Reguleringsplanen dikterer nemlig at den fremtidige bebyggelsen i all hovedsak skal være leiligheter. Reguleringsplanen har ligget fast hele tiden, og det har vært en villet strategi fra utbyggerne å la de fleste hyttene komme først.

FREMTIDENS «HYTTE»: Leiligheter blir den nye normalen på Hafjell. Foto: Gard Setsaas

– Vi har igjen pluss/minus 50 hyttetomter på hele Mosetertoppen, sier Plukkerud.

For tomtene med best beliggenhet må man regne med å betale 4,5 millioner kroner for litt over ett mål.

– Den samme tomten ville kostet 2,5 millioner i 2016, hevder Plukkerud.

– Skulle dere helst hatt flere tomter å selge?

– Ja, vi ønsker å få godkjent noen flere tomter.

– Hvem er motstanderne av det?

– Samfunnet. Jeg har ikke noe bedre svar, sier Plukkerud.

Endret holdning

Til tross for at 37 av de 40 leilighetene i Skiline Apartments er solgt på under ett år, er han frustrert.

– Først var holdningen at «dette er dumt, ingen vil ha hytte her», da vi bygget et moderne hyttefelt med full infrastruktur. Så ble det en suksess, og da fikk vi klapp på skulderen, og det forsterket seg med nye arbeidsplasser og bedre lokaløkonomi.

– Så har det forandret seg ganske mye de siste årene. Det er ganske ensartede folk som jobber i byråkratiet, det er folk som elsker å ta på seg randonee-skiene og gå på topptur – de blander seg borti politikken istedenfor å holde seg til fag, sier Plukkerud.

Han mener hyttebyggingen skjer mer i motbakke nå.

– Uansett hvor mye vi sier at vi vil bygge mer klimavennlig, blir det ikke hørt. De finner alle mulige argumenter den andre veien. Man blir litt satt ut når man hele tiden kjemper mot myndighetene. Det er så lett å si at fritidsboliger er unødvendige, at det er bare er å kutte ut. Men skal alle i Øyer flytte inn i betongblokker i Oslo?

ALLEREDE SOLGT: Stein Plukkerud inspiserer en halvferdig leilighet. Det legges opp til høy standard og 2,70 meter under taket i Skiline Apartments. Foto: Gard Setsaas

Blokk på blokk

Foreløpig kan Øyers befolkning bli der de er. De 40 leilighetene som nå er under bygging vil snart få selskap av nye salgstrinn, og i alt skal altså 800 leiligheter bygges ved Mosetertoppen. Planen er at alt skal være ferdig i 2032.

– To tredjedeler av det vi skal bygge her, starter vi med nå. Vi vil fortløpende rulle ut leilighetsprosjekter, sier Plukkerud.

I tillegg kommer byggegrunn for rundt 300 leiligheter som er solgt ut til Alpinco, med far og sønn Buchardt i spissen.

– Er det et marked for 1.100 leiligheter på Hafjell?

– Det er et marked for alle leilighetene til SkiStar (i Trysil og Hemsedal, journ. anm.), for de ligger sentralt ved anleggene. Da er det et marked for våre også, sier Plukkerud.

hafjell
mosetertoppen
stein plukkerud
hyttebygging
hyttemarkedet
hytte
Nyheter
Fritidsbolig