– Nå har vi hatt to år med all-time high, det skal litt å beholde slike rekordvolum, sier partner i Prognosesenteret, Bjørn Erik Øye.
Gjennom andre halvår 2021 falt antallet omsetninger med 16 prosent sammenlignet med andre halvår 2020. Nå ser omsetningsfallet ut til å fortsette videre i 2022.
– Så langt i januar har vi registrert 19 prosent færre omsetninger enn i januar ifjor, sier partner i Prognosesenteret, Bjørn Erik Øye.
Det finnes nok en del selvbygde kreative løsninger som vil komme for dagen, og ikke alt tåler dagens lysBjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Mindre desperasjon
Sammenlignet med januar 2021 og januar 2020 (før corona) er liggetiden på annonsene ned med 30 til 40 prosent. I januar tok det 82 dager i snitt å selge en fritidsbolig, mot 133–136 dager samme måned årene før. Selv om det går raskere unna i snitt er det et stemningsskifte i markedet med færre salg og lavere tilbud, ifølge DNB Eiendom.
– Hyttemeglerne melder om potensielle kjøpere som tenker seg nøyere om og bruker mer tid på hyttekjøp. De desperate og impulsive coronakjøperne er forduftet, sier hyttesjef i DNB Eiendom, Tone Cecilie Krange.
Prognosesenteret har tidligere uttalt at de tror på et omsetningsfall på mellom 10 til 20 prosent i år sammenlignet med ifjor. Det kan bety 12.000 salg totalt i år, mot nesten 15.000 ifjor.
Tilbudet har også falt kraftig og er nær halvert mot forrige «normale» januar i 2020, før coronakrisen. Da var det 3.519 fritidsboliger i markedet mot om lag 1.900 seneste måned. I januar i fjor var det 2.200 fritidsboliger i markedet.
Prisene opp
Det lave tilbudet gjør at prisene kan bli presset oppover, tror DNB Eiendom.
– Når volumet er såpass mye lavere, tror jeg prisene vil øke, men det er vanskelig å si hvor mye og hvor lenge. Den sterke prisveksten de siste to årene tror jeg kan bli vanskelig å slå. Jeg tror prisveksten roer seg noe i Norge, men at enkelte segment kan oppnå høyere prisvekst enn gjennomsnittet, sier Krange.
Kvadratmeterprisen på fritidsboliger har de seneste to årene steget med 16 prosent.
– Markedet er noe mer selektivt enn tidligere, og på de største destinasjonene er det også ganske høy byggeaktivitet, sier Krange.
Hun tror ikke økte kostnader vil gjøre store utslag, enten det er rente, skatt, strøm eller byggekostnader.
– I det korte bildet kan eksempelvis høyere strømpriser ha noe å si, men jeg tror ikke det er så mange som forventer at de høye strømprisene vil holde seg på dagens nivå. Skattetrykket på eiendom er forventet og har økt senere år. Det virker ikke som det har gitt store negative utslag på nordmenns ønske om å kjøpe eller beholde hytta. Nordmenn er et hyttefolk og hjemmekontoret er kommet for å bli.
Ny avhendingslov
Det som kanskje får mer effekt er den nye avhendingsloven som trådte i kraft 1. januar. Den gjør det ikke lenger mulig å selge en bolig eller fritidsbolig «som den er» og selgerne kan potensielt bli ansvarlig for skjulte feil og mangler over 10.000 kroner.
– Jeg deler bekymringen hyttefolk har rundt avhendingsloven. Det finnes nok en del selvbygde kreative løsninger som vil komme for dagen , og ikke alt tåler dagens lys, sier Øye i Prognosesenteret.
– Du kan selv tro det du har gjort er av høy kvalitet og du kan være veldig fornøyd med egne løsninger, men det er ikke sikkert takstmannen er enig, fortsetter Øye, som forteller at han selv gjør mye arbeid på egen hytte.
DNB Eiendom ser at det kan blir utfordrende for flere hyttesalg.
– Historisk har eldre hytter en annen standard, for mange av disse ble bygget på dugnad. Vi ser at de nye kravene slår ganske kraftig ut her, men det tror jeg både selgere og kjøpere har forståelse for. Etter en runde med hyttemeglerne nevnes det at flere selgere som har hytter bygget rundt 2000-tallet, har fått seg en liten overraskelse med tanke på at standard er dårligere enn forventet. I attraktive hytteområder tror jeg ikke dette vil gi veldig store utslag i pris. Det kan kanskje bety mer i områder som ikke er like etterspurt, sier Krange.
