I midten av desember varslet Konkurransetilsynet at det vil ilegge NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 gebyrer på til sammen 21 milliarder kroner.
Årsaken er at Konkurransetilsynet mener det har foregått et ulovlig prissamarbeid mellom kjedene i forbindelse med bruk av prisjegere.
– Vi er svært uenig i vurderingen og kommer til å argumentere godt for hvorfor det er totalt urimelig. Konkurransetilsynet har en veiledningsplikt som de ikke på noe tidspunkt har forholdt seg til. Og vi har hatt en ønske om å ha en dialog om prisjegerne helt siden konseptet ble funnet opp for ti år siden, sier adm. direktør i Rema 1000, Ole Robert Reitan, i Finansavisens julepodcast.
Det er NorgesGruppen som blir straffet hardest med et gebyr på 8,8 milliarder kroner, mens Rema 1000 og Coop blir ilagt gebyrer på henholdsvis 7,4 og 4,8 milliarder kroner.
– Det er et beløp som vil prege bransjen hvis det blir sånn. Vi skal ha en god og saklig prosess videre, sier Reitan.
Det er et beløp som vil prege bransjen hvis det blir sånnOle Robert Reitan, Rema 1000
– Helt uanstendig
I høst la Konkurransetilsynet frem en rapport som viser at NorgesGruppen, med Kiwi og Meny i spissen, får mye bedre innkjøpsbetingelser enn Rema 1000 og Coop, fra leverandører som Orkla, Tine og Freia.
– Hvis dagligvareaktørene hadde stilt opp i en 500-meter, hadde jeg kommer først til mål hvis jeg fikk lov til å starte samtidig med de andre. Det er noen naturlige tyngdelover, men nå er det blitt helt uanstendig, sier Reitan, og fortsetter:
Nå er det blitt helt uanstendigOle Robert Reitan, Rema 1000
– Jeg jobber i det danske markedet, og der er det også stor forskjell på størrelsen til aktørene, men ikke i nærheten av samme problematikk knyttet til innkjøpsbetingelser. Når man opererer i en bransje med 3 prosents nettomargin, og det er mellom 5 og 15 prosents forskjell i innkjøpspriser, blir det helt urimelig. Det finnes ingen frie markeder i verden som fungerer over tid hvis det ikke finnes noen form for kontroll og regulering.
Må ta igjen på Rema
NorgesGruppen har kjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker – og en samlet markedsandel på 44 prosent. Rema 1000 har en markedsandel på cirka 23 prosent, mens Coop står for 29,5 prosent av markedet.
– Nå har snart NorgesGruppen halve markedet. Da blir det enten være eller ikke være for leverandørene. Det vet de å utnytte i en slik grad at mange av leverandørene taper på leveranser til NorgesGruppen. Da må leverandørene ta igjen det tapte på Rema 1000, sier Reitan.
Han er åpen for at det skal være noen forskjeller, og at det skal være fordelaktig å være størst. Reitan sier i podcasten at 2 til 3 prosents forskjell hadde vært rimelig.
– Ineffektiviteten i NorgesGruppen, som i dag subsidieres av altfor gode innkjøpsbetingelser, hadde kommet til syne hvis de måtte konkurrert mot oss med samme utgangspunkt. Da hadde prisen til forbruker blitt lavere, sier Reitan.
Finansavisen har tatt kontakt med NorgesGruppen, men kommunikasjonssjef Kine Søyland har ikke svart på vår henvendelse.
Kraftig coronavekst
I 2019 hadde Rema 1000 en omsetning på 56,2 milliarder kroner og et driftsresultat på 1,9 milliarder kroner. I podcasten sier ikke Reitan noe om 2020-tallene, men han hinter om en betydelig vekst.
– Vi har hatt et utrolig spesielt år og en vekst vi overhodet ikke var forberedt på, både for Rema 1000 i Norge og Danmark. Hele matindustrien var selvfølgelig uforberedt, og det har vært voldsomt krevende. Men det er noen positive konsekvenser som høy omsetning og resultater som kommer til å bli helt greie, sier han.
– Har dere sett noen endringer i hva folk kjøper?
– Mer av alt, men åpenbart mer middag. Folk spiser alle måltider hjemme, og har lært seg mye mer om mat og nye retter. Selv når restaurantene og svenskegrensen åpner, tror jeg mange har lært nye vaner som de vil holde på, sier Reitan.
Utfordrende børsnotering
I midten av november ble det kjent at Odd Reitan ønsker å forenkle Reitangruppen og ta handelsvirksomheten på børs. Det innebærer kjente kjeder som Rema 1000, Narvesen, 7-Eleven og Uno-X.
Finansavisen har tidligere regnet seg frem til at hele Reitangruppen trolig har en egenkapitalverdi på rundt 65 milliarder kroner, basert på en EV/EBIT (Selskapsverdi/driftsresultat)-multippel på 21 ganger 2019-tall, som er tilsvarende prising som Stockholm-noterte ICA og Axfood.
Trekker man ut Reitan Eiendom og Reitan Kapital, blir den børsaktuelle virksomhetens verdi på cirka 50 milliarder kroner, før man tar hensyn til et potensielt gebyr på 7,4 milliarder kroner. En børsnotering blir ingen parademarsj for Reitan-familien og våpendrager Goldman Sachs, gitt dagens situasjon.
– Det blir helt umulig å sette en pris?
– Vi får komme tilbake til det. Vi jobber fortsatt som før og utforsker mulighetene, så vil det finnes forskjellige måter å løse det på. Det er muligheter for at det går an å finne en dialog med myndighetene som er litt mer konstruktiv enn den har vært i dag, sier Reitan.
