Vil ha flere batterifabrikker til Norge

Batteriproduksjon kan bli den nye oljen. Eller ihvertfall deler av den, skal man tro regjeringen og Innovasjon Norge.

OPPLADING TIL PRODUKSJON: Adm. direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge og næringsminister Iselin Nybø (V) har ikke mislykkes med å rekke fergen til Nesodden. MS Dronningen ble imidlertid bygget om til eldrift i fjor. Foto: Iván Kverme
Industri

Halvparten av alle nye biler som er solgt i Norge i år går utelukkende på strøm, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Og mens ledningen stadig oftere overtar for bensinslangen langs veien, er også mange ferger i ferd med å elektrifiseres.

Nå mener regjeringen at norsk industri bør ta en større del av verdiskapningen i dette. Ønsket er å få flere batterifabrikker hit.

– Siden vi har ren vannkraft, har Norge bedre forutsetninger for bærekraftig produksjon enn mange andre land, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

ELBILER ØVERST PÅ LISTEN: I fjor var Tesla Model 3 Norges klart mest solgte bil, men i år har denne overtatt. Siden nyttår er det registrert 7.464 Audi e-tron, ifølge OFV. Foto: Håkon Sæbø

Sammen med Innovasjon Norge drar regjeringen nå i gang en satsing for å tiltrekke seg nyetableringer. I tillegg til ren vannkraft er argumentet at Norge er en pilotnasjon for elektrisk transport.

Én milliard over tre år

Det finnes allerede batteriproduksjon her til lands. Blant annet produserer canadiske Corvus batterier for skip i Bergen, i Sandnes har den norske oppstartsbedriften Beyonder utviklet en energilagringsteknologi ved hjelp av sagmugg, Bellona har etablert Morrow, mens Freyr produserer batterier i Mo i Rana. I tillegg har tyske Siemens en batterifabrikk i Trondheim.

Den borgerlige regjeringen har likevel ingen planer om å bruke skattepenger på å etablere batterifabrikker, om noen skulle frykte det.

– Innovasjon Norge kan gå inn i enkelte prosjekter, og har gjort det. Enova er en annen del av virkemiddelapparatet som gir en mulighet i dette. Men det at det offentlige er med og hjelper, støtter, legger til rette, er ikke det samme som at det offentlige må eie alle selskaper, sier Nybø.

– Vi har nettopp fått et oppdrag som heter «Grønn plattform», i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Der er tanken å løfte hele verdikjeder, hvor batterier er én, sier adm. direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

– Det har vi fått, én milliard kroner over tre år, skyter næringsministeren inn.

Ikke en unik tanke

Ifølge statlige Siva – Selskapet for industrivekst – er ordningen innrettet slik at bedrifter «skal konkurrere om å utvikle nye, klimavennlige næringer og løsninger for store samfunnsutfordringer. Den grønne plattformen vil bygge på allerede etablerte ordninger hos Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Det gjør at ordningen kan tre raskt i kraft».

Vi ligger langt foran, men det er likevel ikke gitt at Norge vinner dette mesterskapet
Håkon Haugli, Innovasjon Norge

– Noe annet som er viktig er å attrahere utenlandske investeringer, for dette får vi ikke til alene, sier Haugli.

– Norge er vel ikke det eneste landet som tenker i samme retning, hva gjør at vi skal tiltrekke oss den kapitalen som behøves?

– Du har rett i det. Alle land ønsker dette, og EU har en helt målrettet satsing på batterier som også gir muligheter for Norge. Men vi har noen særlig fortrinn med tanke på verdikjeden. Vi har råmaterialer, prosessindustri med erfaring og kraftressurser. I tillegg har vi framifrå erfaring med bruk av batterier, både til sjøs og ikke minst i bilparken. Så vi ligger langt foran, men det er likevel ikke gitt at Norge vinner dette mesterskapet. Derfor er det viktig at vi er i posisjon til å tiltrekke oss investeringer.

– Slike fremstøt ender lett med festtalen, hvordan skal man konkret gå frem for å lokke kapital?

– Det er krevende. Men man må huske at det er substans i bunnen. Helt konkret handler det om å ta kontakt med investormiljøer ute, og med potensielle samarbeidspartnere – kall det lokasjoner – hjemme. Å binde dem sammen, være en slags megler eller tilrettelegger. Det gjør vi gjennom våre utekontorer, som er i dialog med aktuelle aktører innen en rekke næringer, og hjemme, med kommuner. Det handler blant annet om reguleringsplaner og krafttilgang, sier Haugli.

Jeg er opptatt av å legge til rette, men det betyr ikke at vi skal være på eiersiden i alle selskaper som skal opp og frem
Iselin Nybø, næringsminister

Skal staten velge sektor?

Staten er ikke helt ukjent med batterirelaterte investeringer. For drøyt ti år siden skjøt statlige Investinor inn et tosifret antall millioner i den norske elbilprodusenten Think, som etterhvert ble amerikansk og totalt gikk konkurs fire ganger. En slags trøst var det i at private investorer og amerikanske myndigheter tapte mye, mye mer.

THINK AGAIN: En toseters plastbil til 210.000 kroner pluss batterileie falt ikke i smak hos så veldig mange. Foto: Valmet Automotive

– Det finnes flere eksempler på at statlige, sektorspesifikke satsinger ikke alltid har vært så vellykkede?

– Nei, det er riktig, og det er litt av historien vi må ha med oss når vi diskuterer dette med næringsnøytralitet. Skal vi gå inn og plukke vinnere eller skal vi la industrien og næringslivet gjøre jobben. Jeg er opptatt av å legge til rette, men det betyr ikke at vi skal være på eiersiden i alle selskaper som skal opp og frem, sier Nybø.

– Det globale markedet for batterier er eksponentielt voksende. Spørsmålet er ikke om det kommer til å skje eller ikke, men om Norge skal ha en bit av det, legger Haugli til.

iselin nybø
håkon haugli
nærings- og fiskeridepartementet
innovasjon norge
batterifabrikk
batterier
esg
think
Nyheter
Politikk
Industri