– Ekstrem økning i erstatningskrav mot styrer, advarer ekspert

I fjor var det mer enn 105 saker om styreansvar. En av dem ble endelig avgjort nå, og styret gikk fri. – De gjorde det de kunne helt frem til konkursen, mente retten.

HOLDER TELLINGEN: Advokat Ole Kvelstad i Advokatfirmaet Magnus Legal i Bergen. Han er ekspert på saker om styreansvar. Foto: Oliver Orskaug
Jus

– Det har vært en ekstrem økning i antallet saker om styreansvar de seneste 10-15 årene. I 2018 var det mer enn 105 saker registrert i rettssystemet, sier Ole Kvelstad i advokatfirmaet Magnus Legal i Bergen. 

Det ser ut til å bli like mange saker, og mest sannsynlig flere i år
Ole Kvelstad. Magnus Legal

Han er en av dem som har spesialisert seg på styreansvar.

– Det ser ut til å bli minst like mange saker, og mest sannsynlig flere i år, sier Kvelstad.

Vi må anta at det er et stort antall som forlikes av forsikringsselskapene
Ole Kvelstad, Magnus Legal

Han utdyper:

– Utenfor systemet har jeg ikke fått tilgang til antallet saker, men vi må anta at det er et stort antall som forlikes av forsikringsselskapene.

– Lettet

– Min klient er selvfølgelig lettet over at denne saken nå er endelig avsluttet, sier advokat René Ibsen i Andenæs Aaløkken Veum Advokatfirma. 

Han hadde saken for et mindre malerfirma, Nordisk Malerteknikk, som kjøpte varer av Flügger, men aldri betalte før de selv gikk konkurs. Da saksøkte Flügger styret i Nordisk Malerteknikk.

Dommen fra lagmannsretten er nå rettskraftig etter at Høyesterett avviste anken fra Flügger.

– Saken viser at det er lov å forsøke å redde en virksomhet, selv om den økonomiske situasjonen blir vanskelig, sier Ibsen.

– Det er ikke hensiktsmessig at ledelsen i en virksomhet kaster kortene med én gang fordi man er redd for å komme i ansvar – slik bør styreansvaret ikke praktiseres, understreker Ibsen.

MÅ KUNNE PRØVE: - Saken viser at det er lov å forsøke å redde en virksomhet, selv om den økonomiske situasjonen blir vanskelig, sier advokat René Ibsen (foran). Her fra en annen rettssak. Foto: NTB Scanpix

Samtidig må ledelsen og styret ta grep: 

– Det er viktig at ledelsen viser at man er klar over de økonomiske utfordringene, og at det må tas tak i utfordringene med én gang. Når det ikke lenger er noen mulighet til å redde virksomheten, må man selvfølgelig melde oppbud så snart man blir klar over det. 

Han oppsummerer:

– Så lenge ledelsen driver virksomheten med forsvarlig kontroll, og foretar forsvarlige løpende vurderinger, bør de ikke komme i noen form for ansvar. Selv om de ikke lykkes med å redde virksomheten, sier Ibsen.

Antall erstatningssaker om styreansvar

2000 - 2014: 150 saker 

2011 - 2014: 82 saker 

2015 - Q1-2018: 106 saker 

2018: 105 saker 

2019: 105 +, (trolig flere enn i 2018)

Kilde: Lovdata, inkluderer midl. avgjørelser

Lærdommen

Kvelstad mener at det ikke er overraskende at dommen nå er rettskraftig.

– Borgarting benytter de markørene som Høyesterett trakk opp i dommen fra desember 2017, sier han.

Kvelstad lister opp det mest sentrale:

– Høyesterett stiller opp tre momenter som kan tale for et slikt ansvar, dersom underleverandører ikke varsles:

– Det første handler om ledelsens behov for å kunne jobbe med å løse problemene uten å bli tvunget til å skremme bort alle kunder og leverandører med et varsel. Høyesterett skriver at ledelsen bør ha «et visst strategisk arbeidsrom», sier advokaten.

Det andre handler om insolvens. 

– Høyesterett skisserer at det normalt ikke er aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et «forsvarlig avklart grunnlag» bygget på at selskapet var solvent.

Det tredje handler om sannsynligheten for konkurs. 

– Høyesterett skriver at opplysningsplikt «ikke bør inntre» selv om selskapet er insolvent, dersom det er et «realistisk håp om å redde selskapet» fra konkurs, og selskapets ledelse «lojalt» jobber med dette for øyet, sier Kvelstad.

Men selskapet må kaste kortene innen rimelig tid, dersom redningsoperasjonen ikke lenger synes realistisk.

GIKK KONKURS: Et malerfirma kjøpte varer fra Flügger, men fikk aldri betalt før de gikk konkurs. Illustrasjonsfoto: Iván Kverme

Etter boken

– Borgarting forholder seg til de markørene Høyesterett stiller opp på en uangripelig måte. Det er derfor ikke overraskende at den blir stående, sier advokaten.

Dommen er ikke veldig avklarende med hensyn til terskelen for styreansvaret
Ole Kvelstad, Magnus Legal

– Det vi ser da, er at rettspraksis følger opp og gjør det mer oversiktlig i forhold til hvilke argumenter som kan benyttes i diskusjonen om styreansvaret kommer til anvendelse eller ikke.

Han kommer likevel med en advarsel:

– Dommen er ikke veldig avklarende med hensyn til terskelen for styreansvaret. Det blir dermed etter min oppfatning ikke mindre saker av denne typen fremover.

Hans beste råd til styremedlemmer er nå:

 –  De må forsikre seg mot et eventuelt styreansvar. Men det er en mengde forskjellige tilbydere, og ikke alle er like gode. Så gjør en god undersøkelse av hva du trenger forsikring mot, og sjekke de ulike vilkårene som tilbys.