Dommere refser advokatutgifter på 5 millioner

Ard Group og Fristad Invest kranglet om erstatning for avtalebrudd. Men da saksomkostningene kom på nærmere 5 millioner kroner for den ene parten alene, så dommerne rødt. 

ANDRE RUNDE: Dommerne i Borgarting lagmannsrett er skarpe i sin kritikk. De mener at den ene parten har fått saken til å ese ut. Foto: Eivind Yggeseth
Jus

Nylig falt det en dom i Borgarting lagmannsrett som kan bli en tankevekker. Saken gjelder krav om erstatning for avtalebrudd. Det var Ard Group AS som vant mot Fristad Invest.

Men minst like interessant er rettens kritikk av saksomkostningene. De var på rundt 5 millioner kroner, bare for den ene parten.

– Det er ikke ofte at retten sier at en sak er blitt vidløftiggjort, slik de gjør her, sier Geir Woxholth.

Det vil si at saken har est ut.

Han er jurist og professor i formuerett ved Universitetet i Oslo. Han har også skrevet bok om advokatetikk. 

Partene

I rettssaken som gikk i Borgarting lagmannsrett var det Jon Helge Helgerud, Morten Mathisen og Fristad Invest AS som hadde engasjert advokat Ole Rasmus Asbjørnsen i Haavind til å føre saken. 

Motparten var Ard Group AS, som var representert ved advokat Jon Christian Thaulow i BAHR.

Vi etterstreber å ikke gjøre tvister lenger og mer kostbare enn det som er nødvendig for å opplyse saken
Rasmus Asbjørnsen, Haavind

Høye saksomkostninger og lange ventetider er noe domstolene har slitt med, og Finansavisen har skrevet om ved flere anledninger.

Også Høyesterett har engasjert seg for å få bedre kontroll på saksomkostningene.

JUSPROFESSOR: Geir Woxholth har skrevet bok om advokatetikk. Foto: Privat

– Vi har brakt denne tvisten inn for domstolene på helt ordinært vis, sier Asbjørnsen.

– Saksomkostningene ble høye, og en medvirkende grunn til det var bruken av sakkyndige vitner. Ut over det vil jeg presisere at vi etterstreber ikke å gjøre tvister lenger og mer kostbare enn det som er nødvendig for å opplyse saken.

– I den aktuelle saken er det to rettsinstanser som har vurdert spørsmålet om saksomkostninger forskjellig. Tingretten fastslo i sin dom at kravet om saksomkostninger fra motparten var for høyt, og reduserte det med nesten 1,4 millioner kroner, sier advokat Asbjørnsen.

Lagmannsretten har på sin side kommet til at det opprinnelige kravet var rimelig. 

Vi etterstreber å ikke gjøre tvister lenger og mer kostbare enn det som er nødvendig for å opplyse saken
Rasmus Asbjørnsen, Haavind
PRØVER Å BEGRENSE: – Vi etterstreber å ikke gjøre tvister lenger og mer kostbare enn det som er nødvendig for å opplyse saken, sier advokat Rasmus Asbjørnsen i Haavind. Foto: Hoan Ngoc Nguyen/Haavind

Ard Group AS krevde sakskostnader på nærmere 4,7 millioner kroner i tingretten. 

Kostnadene fordelte seg med rundt 3,3 millioner kroner til advokater, 465.000 til vitner og 733.000 til PWC.

Den ankende parten, med advokat Asbjørnsen i front, hadde innvendinger til kravet om sakskostnader. De mente det lå for høyt, og at det ikke var riktig at de skulle dekke så høye utgifter: 

De viste til timeantallet, kostnader til vitneførsel for Ard-ansatte og styremedlemmer – og til PWC-rapporten.

Oslo tingrett fant at det var benyttet et høyere antall advokattimer enn det som var nødvendig og rimelig. Også honoraret til PWC ble ansett for høyt. Etter en skjønnsmessig vurdering fikk Ard Group AS tilkjent kostnader med 3,3 millioner kroner inkludert merverdiavgift. 

– Svært spesielt

Men så snudde det. Lagmannsretten økte beløpet.

KRITISK: Advokat Jon Christian Thaulow i BAHR er lite fornøyd med at saken este ut. Foto: BAHR
Avgjørelsen har en disiplinerende virkning på hvordan saker legges opp
Jon Christian Thaulow, BAHR

– Det er litt uvanlig at tingrettens omkostningsavgjørelse justeres opp av lagmannsretten. Det er svært spesielt, sier advokat Thaulow i BAHR.

Han hadde saken for den vinnende parten Ard. Thaulow tilføyer at det var en spesiell situasjon, der nettopp manglende vilje hos motparten til å fokusere saken var et sentralt tema under saksforberedelsen. 

– Det er dette lagmannsretten reagerer på. Det er rimelig at den parten som vidløftiggjør saken også må ta regningen for det, så egentlig har avgjørelsen en disiplinerende virkning på hvordan saker legges opp.

– Det er rimelig at den parten som vidløftiggjør saken også må ta regningen for det
Jon Christian Thaulow, BAHR

I dommen fremgår det blant annet:

«Etter tvisteloven (...) har en part krav på erstatning for "alle nødvendige kostnader i saken […] som det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra". Lagmannsretten er enig i at kravet for tingretten var svært høyt.» 

Men etter lagmannsrettens syn må de ankende parter bære et hovedansvar for dette på grunn av den måten saken ble ført fra deres side:

«De har – både for tingretten og lagmannsretten – vidløftiggjort saken, særlig gjennom stadig nye og uklare beregninger av erstatningskravets størrelse.»

«Flere av disse beregningene er klart uholdbare.»

Det er blant annet blitt presentert beregninger basert på prognoser fra 2015 for fremtidig inntjening i konsernet, som det i 2018 var klart at ikke var oppnådd. 

 «Lagmannsretten har forståelse for at dette gjorde det nødvendig å bruke et stort antall timer til å forberede saken i tillegg til at det var nødvendig å engasjere sakkyndig bistand. 

De ankende parter måtte forberede et forsvar knyttet til alle erstatningsvilkår, ikke bare vilkåret om ansvarsgrunnlag.»

MYE I RETTEN: Advokat John Christian Elden. Foto: NTB

– Må spisses

Mange advokater er forsiktige. De vil ikke gå hardt ut og kritisere andre advokater:

– Vi synes ikke det er riktig av oss å stå frem med åpen kritikk, fordi det kan fremstå som at vi forsøker å profitere som firma på at andre firmaer direkte eller indirekte kritiseres, sier en partner.

Han legger likevel til: 

– Vi kjenner ikke det konkrete saksforholdet. Men verden er i rask endring, det gjelder blant annet i forhold til det tilfanget av informasjon alle har tilgjengelig via internet. Hva som er rettslig relevant for et konkret saksforhold har likevel ikke endret seg like mye. 

Både advokater og dommere har større ansvar for spissing av tvistesaker til faktum og jus som er strengt nødvendig for resultatet
Partner, i stort advokatfirma

– Både advokater og dommere har derfor et enda større ansvar enn tidligere hva gjelder spissing av tvistesaker til faktum og jus som er strengt nødvendig for resultatet, sier han.

Aktiv planlegging og saksstyring er fremhevet i ny tvistelov for å unngå unødige prosesser og fokus på irrelevante forhold.

Det å fremstille et saksforhold enkelt, presist og lettfattelig er en kunst
Partner, i stort advokatfirma

– Vi opplever nok fra tid til annen at domstolene undervurderer hvor mye arbeid som ligger bak en ferdig tilskåret sak. Det å fremstille et saksforhold enkelt, presist og lettfattelig er en kunst, og ofte kan utenforstående bli overrasket over hvor mye arbeid som ligger bak enkle, pedagogiske fremstillinger i domstolene.

– Ikke et klart brudd

Woxholth sier det slik:

– Jeg synes det er litt vanskelig å uttale meg om det advokatetiske. Det er klart at lagmannsretten er kritisk til at saken er blitt «vidløftiggjort» og derfor mener at det høye omkostningskravet avspeiler nødvendig arbeid. Dette kan umiddelbart fremstå som noe pussig, fordi lagmannsrettene i det seneste er blitt enda mer observante på å barbere ned saksomkostningskrav som ikke fremstår underbygget. 

– Det er også nokså sjeldent at en lagmannsrett gjør bruk av ord som «vidløftiggjort». Jeg vil likevel være litt forsiktig med å si at dette er brudd på god advokatskikk. Det kan være vanskelige å vurdere hvordan erstatningskrav av denne typen skal beregnes, og en advokat har et rimelig spillerom for å underbygge argumentasjonen sin, selv med anførsler som vanskelig kan føre frem. 

– Dette har også noe med hvor informert klienten er og hvordan denne «pusher på». Jeg tenker derfor at det er vanskelig å påstå bare ut fra lagmannsrettens omkostningsavgjørelse at det foreligger opptreden i strid med god advokatskikk.

– Da blir det dyrt

Advokat John Christian Elden i advokatfirmaet Elden, sier det slik:

– Her ser det ut som at retten mener at de tapende parter må lastes for at den vinnende part måtte bruke så mye unødvendig tid i søksmålet, og da blir det dyrt.

Han utdyper:

– Enten har ikke advokaten avgrenset saken godt nok, eller hans klienter har insistert på hva de mener han må argumentere med og dokumentere.

Selv om retten kutter ned – eller i dette tilfellet nettopp ikke kuttet ned – vil klienten være ansvarlig overfor advokaten sin for alle omkostningene uansett.

LANDETS TREDJE STATSMAKT: Høyesterett og justitiarius Toril Øie følger med på saksomkostningene. De skal ikke komme ut av kontroll. Foto: NTB

Høyesterettsjustitiarius Toril Øie:

– Hva kan gjøres for å holde saksomkostningene på et fornuftig nivå?

– Som Domstolkommisjonen peker på i sin utredning, NOU 2020: 11 «Den tredje statsmakt – Domstolene i endring», er årsakene til de høye sakskostnadene antagelig mange og sammensatte. Kommisjonen anbefaler derfor at det gjøres nærmere utredninger og analyser. Det er nok en riktig tilnærming.

Øie forteller at Høyesterett innførte nye rutiner i 2019.

– Blant annet for når advokatens sakskostnadsoppgaver skal legges frem, og hva de skal inneholde. Formålet med endringene var å få et bedre og sikrere grunnlag å fastsette sakskostnadene. Uten at vi har gjort undersøkelser rundt dette, oppfatter jeg det slik at rutinene har fungert etter sin hensikt, slik at vi nå har et bedre grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om sakskostnader.