Da Mustad Eiendom ba om en nedjustering av eiendomsskattetaksten for skatteåret 2017, endte selskapet i stedet opp med høyere eiendomsskatt.
Eiendomsselskapet, som blant annet eier kjøpesenteret CC Vest på Lilleaker i Oslo, vant over Oslo kommune i tingretten, men tapte i lagmannsretten. I midten av september skal Høyesterett avgjøre saken.
Oppjusterte taksten
Det var 30 millioner kroner Oslo kommune mente eiendomsskattegrunnlaget skulle oppjusteres med.
Skatteklagenemndas vedtak kom først i 2020 – tre år etter at Mustad Eiendom sendt inn klagen. I vedtaket ble klagen ikke tatt til følge, og i tillegg var det gjort en oppjustering på et punkt som Mustad ikke hadde påklaget.
Tvisten endte opp i Oslo tingrett i 2021. I retten anførte Mustad Eiendom at klagenemnden ikke har mulighet til å endre eiendomsskattetaksten til ugunst for selskapet så lang tid etter at klagen var sendt kommunen, og at vedtaket dermed er ugyldig. Det ble vist til en fristregel i forvaltningsloven, som slår fast at endringer må være sendt klageren innen tre måneder.
Oslo kommune svarte med å vise til at klagenemnden kan prøve alle sider av saken, også til Mustad Eiendoms ugunst. Kommunen avviste at endringer må være sendt klageren innen tre måneder og viste til at eiendomsskatteloven har egne frister for retting i og utenfor klagesak.
Oslo tingrett konkluderte i Mustad Eiendoms favør, men Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon. Lagmannsretten var enig med kommunen i at det er eiendomsskatteloven som kommer til anvendelse i klagesaker og ikke forvaltningsloven.
Mustad Eiendom
– Gladsak for skattyterne
Adm. direktør Olav Line i Mustad Eiendom sier til Finansavisen at han ikke å ønsker å kommentere saken utover at det er en prinsipielt interessant sak.
Da Mustad Eiendom vant i Oslo tingrett i fjor, uttalte daværende advokat Morten Borge i Deloitte at dommen var en gladsak for skattyterne, og at dersom den ble stående er skattyterne bedre vernet mot ugunstige klager på eiendomsskattetaksten.
Mustad Eiendoms advokat i Høyesterett, Elin Sætre Lofsgaard i Deloitte, sier til Finansavisen at dersom Mustad Eiendom får medhold i Høyesterett, vil det bety at kommunen må behandle slike saker som «retting» eller «endring uten klage».
– Det vil igjen ha som konsekvens at skattyter vil bli varslet om at kommunen vurderer en økning av taksten, heller enn en reduksjon. Skattyter vil da kunne gi sine innspill til vurderingen, vil få en begrunnelse for økningen og deretter kunne klage over økningen, sier hun.
For kommunen vil det ifølge Lofsgaard bety at prosessen med å endre et kommunalt fastsatt takstvedtak til ugunst for skattyter ta noe lengre tid og medføre noe ekstra ressursbruk.
– For skattytere vil det bety at man vil få anledning til å fremme motargumenter mot endringen. Slike rettsikkerhetsgarantier er særlig viktige for skattytere når den kommunale forvaltningen tar stilling til slike skjønnsmessige vurderinger som inngår i en eiendomsskattetakst.
– Domstolene er forsiktige
Er det derimot kommunen som vinner frem i Høyesterett, er konsekvensen for skattyterne at klagenemnden også etter fristen på tre måneder kan fatte vedtak om økning til ugunst uten at skattyters syn på økningen blir hørt.
– Siden eiendomsskattetakster varer lenge, ettersom de kan gjenbrukes av kommunen i opptil ti år, og klagesaksbehandlingen av og til trekker langt ut i tid, vil vedtak om økning kunne komme overraskende på skattytere ganske lang tid etter at de klaget over taksten, riktignok slik at økningen «bare» gis virkning for eiendomsskatten for året før klagevedtaket og senere skatteår, sier hun.
Klagevedtaket vil da bare kunne overprøves rettslig.
– Domstolene er forsiktige med å overprøve skjønnsmessige vurderinger i forvaltningen, og det er derfor både dyrt og vanskelig å vinne frem med argumenter mot klagenemndas skjønnsmessige vurderinger der, forteller Lofsgaard.
Indre og ytre faktor
Oslo kommune innførte eiendomsskatt i 2016. Det er cirka 7.500 takserte næringseiendommer i kommunen.
Når taksten skal fastsettes, beregnes det først en sjablongtakst som er areal ganget med fastsatt kvadratmeterpris. Den fastsatte kvadratmeterprisen varierer etter hva eiendommen brukes til og hvilket område eiendommen ligger i. Deretter tas det en vurdering på om taksten skal være høyere eller lavere enn sjablongtaksten. Det gjøres ved såkalte indre og ytre faktorer, som var kjernen i diskusjonen mellom Mustad Eiendom og Oslo kommune.
Faktoren 1,0 for ytre faktor betyr at eiendommen har en gjennomsnittlig beliggenhet for sonen. Mens Mustad Eiendom mente ytre og indre faktorer for kjøpesenteret måtte nedjusteres, vedtok Oslo kommune i stedet å oppjustere ytre faktor for kontordelen av eiendommen fra 0,8 til 1,0.
I lagmannsretten anførte Mustad Eiendom subsidiært at vedtaket var ugyldig fordi kommunen ikke har påvist at det forelå «feil skatt». Men lagmannsretten var også her uenig med eiendomsselskapet, og mente derimot at kommunen hadde underbygget godt at det ikke var grunnlag for å sette den ytre faktoren lavere enn 1,0.
Saken skal opp i Høyesterett 15. september.
