Grådig appetitt på risiko

Med store svingninger handler man gjerne på psykologien i markedet fremfor fundamentale faktorer. Det har vært lønnsomt, men kan bli dyrt.

ARTIKKELFORFATTER: Henrik Sommerfelt, CMC Markets. Foto: CMC Markets
Kommentar

I et år med pandemi, enorm ESG-interesse og presidentvalg, er investorene blitt «godt vant» til store svingninger i markedet. I stedet for å støtte seg på fundamentale faktorer handler man gjerne basert på psykologien i markedet. Det har vært lønnsomt, men kan fort bli dyrt.

Finansavisen skrev denne uken om Kalera, et lovende vertikalt landbruksselskap som denne uken ble notert på Merkur Market. Emisjonskursen lå på annonseringsdagen godt under nivået som aksjen ble handlet til i gråmarkedet. Som mange andre nynoteringer i det siste, ble emisjonen tidlig overtegnet.

Hadde Kalera gått på børs to uker tidligere, hadde de muligens fått en rakettstart, slik selskaper som Agilyx, Volue og HydrogenPro opplevde, men vinden snudde på Merkur i løpet av tegningsperioden. Fasiten ble nesten 30 prosents nedgang første handelsdag.

Under slike emisjoner må investorer som regel tegne seg for store beløp. Om interessen for aksjen er veldig høy, får man imidlertid ikke tildelt mer enn en brøkdel av dette. Dette har ført til at mange investorer har tegnet seg over evne og regnet med å få tildelt færre aksjer.

Denne praksisen har vært spesielt vanlig i det siste, hvor interessen for nye ESG-selskaper har vært høy.

Høy risiko

Selv om dette har gitt svært god avkastning for mange, innebærer det en høy og ikke minst skjev risiko som mange først nå tar inn over seg. For at det skal være duket for solid avkastning fra start, bør sentimentet opprettholdes under hele tegningsperioden, noe som innebærer at de aller færreste får tildelt noe særlig aksjer, om de får tildelt noe i det hele tatt.

Dersom sentimentet imidlertid snur, og det er duket for nedgang på børsen, sitter man fort igjen med store andeler av det man tegnet seg for. Det var dette en del av de nye aksjonærene i Kalera fikk erfare.

Om man har tegnet seg fordi man mener emisjonskursen er lav sammenlignet med fremtidsutsiktene, kan man sitte i posisjonen og kanskje til og med kjøpe flere aksjer på nedgangen. Om man derimot kun tegnet seg fordi man håpet på sentimentdrevet oppgang, er det ikke rart man er blitt litt nervøs.

Solid økning i antallet tradere

Den plutselige interessen for Merkur Market har vært et tegn på stor risikoappetitt blant investorer. Etter at covid-19 sendte verdens største indekser både opp og ned 10-13 prosent på en dag, kan det virke som mange nå ikke nøyer seg med en stabil oppgang på 4-8 prosent i året.

Også CFD-handel (Contracts for difference) har fått økt interesse blant investorer. Med CFD-er kan tradere for eksempel eksponere seg med inntil 20 ganger mer eksponering i enkelte aksjeindekser enn om de kun hadde handlet med innskutt kapital i aksjemarkedet.

Dermed kan en trader som eksponerer seg for oppgang eller nedgang i den amerikanske S&P 500-indeksen, oppnå 20 prosents avkastning pr. prosent indeksen beveger seg i riktig retning. Tilsvarende derimot, så vil en trader tape like mye om markedet går mot ham, så det er svært høy risiko forbundet med dette også.

Med denne form for handel trenger man ikke eksponere seg i emisjoner eller aksjer man kanskje ikke kjenner så godt til for å oppnå høy risiko og avkastning. Man kan oppnå det samme ved å investere i mer likvide indekser, råvarer eller velkjente selskaper.

Spennende uke i vente

For mange tradere blir resultatet av tirsdagens valg svært spennende. Flere er eksponert i den amerikanske hovedindeksen i håp om at presidentvalget skal utløse store bevegelser i markedet.

Ved inngangen til helgen var en liten majoritet av traderne posisjonert for nedgang i S&P 500.