Havvind – ikke rart alle vil inn

Produksjon av strøm fra vindmøller til havs kommer til å vokse med 10–15 prosent pr. år de neste 20 årene. Norske selskaper er veldig godt posisjonert til å ta del i dette.

BILLIGERE TURBINER: Den viktige komponenten utgjør nå bare en tredjedel av kostnadene, påpeker John Olaisen, analysesjef i ABG Sundal Collier. Foto: Dreamstime
Kommentar

Havvind er et av de heteste temaene i det globale energimarkedet om dagen. Et googlesøk gir for eksempel 112 millioner treff, og temaet er omtrent daglig oppe i de store internasjonale avisene. Kostnadene ved å produsere strøm fra bunnfaste vindmøller til havs har halvert seg bare de seneste fem årene, og forventes å falle ytterligere 30–40 prosent de neste fem årene. 

Dette gjør at bunnfast havvind i dag i mange tilfeller er på nivåer hvor det ikke trengs subsidier for å være lønnsom, og flytende havvind sannsynligvis også kommer dit om noen år.

Så hvor stort er dette markedet? I 2020 ble det på global basis produsert totalt cirka 140 terrawattimer (TWh) med strøm fra havvind. For å putte det inn i perspektiv, tilsvarer dette cirka 0,6 millioner fat med oljeekvivalenter pr. dag (millioner boe/d), eller cirka det samme som Johan Sverdrup produserer. 

Med andre ord et relativt lite marked i dag. Men havvindmarkedet er et ungt marked som kommer til å se voldsom vekst i årene som kommer (se graf). Bare frem til 2023 kommer markedet til å doble seg. I 2030 vil markedet være fem til seks ganger så stort som i dag, og 15 til 20 ganger så stort i 2040.

Et marked i så stor vekst skaper mange forretningsmuligheter både for utbyggere og eiere av vindparkene og for underleverandørene i industrien. Den gode nyheten er at Norges erfaring fra både skipsfart og offshoreproduksjon av olje og gass putter norsk industri i en unik posisjon til å være med på dette eventyret. 

Danske Orsted er verdens største spiller på havvind i dag, men Equinor er også en av de store havvindutbyggerne på global basis. Vi har en rekke andre aktører som aspirerer til sterk vekst som utbyggere, eksempelvis Statskraft, Bonheur, Aker Offshore Wind, MRP (eid av Aker Horizons) og andre.

Markedet for havvindutbyggernes underleverandører kommer til å bli stort. Selve vindmøllene (turbinene) kommer nok ikke norske selskaper til å produsere – der er det mange etablerte spillere allerede. Men vindmøllene står for under en tredjedel av de totale prosjektkostnadene innen havvind. 

Fundamentene for vindmøllene må lages, fraktes og installeres på samme måte som selve vindmøllene. Når vindmøllene er installert, blir det etter hvert et stort marked for vedlikehold. 

Innen alle disse segmentene er allerede norske selskaper som Aker Solutions, Aibel, Subsea7, Bonheur, OHT, Østensjø, Aker Offshore Wind (via sitt eierskap i Principal Power), for å nevne noen aktive. I tillegg vil nok mange nye selskaper dukke opp – for her er det penger å tjene.

Igjen har Norge vært heldig. Det er bare å glede seg til årene som kommer.