Et spørsmål mange nå stiller seg er hvorfor aksjekursene kan stige så mye samtidig som pandemien har utløst og fortsetter å skape store økonomiske problemer. Globale aksjer har steget 84 prosent siden bunnen i mars 2020, og dette i en periode med resesjon, høy arbeidsledighet og eksistensielle utfordringer for mange virksomheter.
Tenk bare på reiselivsnæringen, turisme, uteliv, kultur og idrett. I Norge er arbeidsledighetsraten fra NAV nå 4,4 prosent – godt over de rundt to prosentene før pandemien brøt ut, og i USA er rundt ni millioner arbeidsplasser fortsatt borte som følge av den økonomiske krisen.
Likevel er det feststemning som aldri før i finansmarkedene, med snakk om bobler og ellevill spekulasjon som om det var mot slutten av 1920-tallet.
Et annet eksempel er de børsnoterte selskapenes inntjening, der tallene for fjerde kvartal i USA så langt ligger an til å vise fem prosents positiv inntjeningsvekst fra fjerde kvartal 2019 til fjerde kvartal 2020 – en periode der amerikansk BNP falt 2,5 prosent og ledighetsraten steg fra 3,5 til 6,8 prosent.
Hva kan denne enorme forskjellen skyldes? For folk flest tenker jo økonomien og utviklingen i aksjemarkedene sammen?
Ukesoppsummering:
Økonomien er ikke det samme som aksjemarkedet
Det er dessverre en feiloppfatning at økonomisk vekst og aksjekurser henger tett sammen. Faktisk er det vanskelig å finne noen som helst sammenheng mellom BNP-vekst og børsutvikling innenfor et gitt kalenderår i det hele tatt. Korrelasjonen mellom årlig endring i nominell vekst i brutto nasjonalprodukt og S&P 500 i perioden 1930 til 2019 var 0,11 – en tilnærmet helt vilkårlig sammenheng.
Det er flere avgjørende drivere og forklaringer:
1. Den mest åpenbare forklaringen er at investorene er fremoverskuende og fokuserer mer på hva som kan komme rundt neste sving, enn hva som er åpenbart på veien rett foran. Med andre ord er det vi ser i økonomien nå, allerede gammelt nytt for investorene, som heller er fokusert på hvordan ting vil bli enn hvordan de er. Derfor er det også noe tettere sammenheng mellom fremtidig økonomisk vekst og utviklingen i aksjemarkedet.
2. Denne økonomiske krisen har vært annerledes enn de foregående, ved at støtteordningene fra politikere og sentralbanker har vært så omfattende at mange bedrifter og privatpersoner nå har mer penger enn før krisen. Spareratene som andel av inntekt er unormalt høye både i Norge, Europa og USA. Kombinert med at mange har hjemmekontor, ekstra tid foran skjermen, enkel tilgang til informasjon, nullrente på banken og hører eller leser historier om høy avkastning som frister, har dette utløst historisk høy etterspørsel etter aksjer.
3. Kursoppgangen har i stor grad vært drevet av «pandemisikre» aksjer i teknologisektoren generelt, og «stay at home»-selskaper spesielt. Enten vi ser på Microsoft, Apple, Facebook, Google eller Amazon, er de alle virksomheter som kan tjene bra med penger uavhengig av om pandemien herjer eller ikke. De fem største aksjene i USA utgjør nesten en fjerdedel av markedsverdien i S&P 500-indeksen – den høyeste markedskonsentrasjonen noensinne. Kombinert med fremveksten av indeksfond og passiv forvaltning, betyr dette at nye penger inn i slike fond gir en relativt sett større effekt på allerede store selskaper, enn på de små.
4. Børsindeksene vi følger med på er stort sett vektet ut fra markedsverdi, noe som betyr at det er de største og gjerne mest solide selskapene som drar lasset for hele indeksen. Dette betyr at når det globalt er store teknologigiganter som dominerer, skjuler børsutviklingen en langt dårligere situasjon for mange mindre selskaper i mer økonomisk utsatte bransjer.
Eksempelvis har teknologisektoren globalt steget rundt 40 prosent siste 12 måneder, mens flyselskapene er ned over 30 prosent og energisektoren ned 22 prosent. Likevel er MSCI World AC-indeksen for globale aksjer samlet sett opp over 20 prosent ettersom teknologi utgjør 22 prosent av indeksen, mens energi utgjør bare 3 prosent. Teknologi- og digitalt baserte børsnoterte selskaper utgjør rundt 40 prosent av markedsverdien av S&P 500 og står for rundt 35 prosent av inntjeningen i indeksen. Den realøkonomiske verdiskapningen fra slike virksomheter antas likevel å utgjøre mindre enn 10 prosent av BNP.
5. Det som er viktig for økonomien er heller ikke nødvendigvis det som er avgjørende for aksjemarkedet. Mens amerikansk økonomi og de fleste vestlige økonomier i hovedsak er forbruksorienterte (privat forbruk utgjør 69 prosent av BNP i USA), er sektorsammensetningen i S&P 500 mer dreid mot pengebruken i næringslivet, og mens amerikansk økonomi i hovedsak drives av servicenæringene (69 prosent), og i mindre grad mot varehandel (19 prosent), er 50 prosent av S&P 500 eksponert mot varehandel og «kun» 50 prosent mot tjenesteytende næringer. Dermed har de mest utsatte sektorene under pandemien fått større negative effekter på økonomien enn for aksjemarkedet.
6. Dagens store selskaper er langt mindre avhengige av mange ansatte enn før. Mens de to mest verdifulle selskapene i USA i 1962, AT&T og GM, til sammen hadde 1,2 millioner ansatte, hadde de to største selskapene i 2019, Microsoft og Apple, kun 280.000 ansatte. Dette forklarer hvorfor mange børsnoterte selskaper kan gjøre det bra, selv om arbeidsledigheten stiger eller er unormalt høy.
7. En siste faktor som påvirker ikke bare økonomiens betydning for aksjemarkedet, men i større grad aksjemarkedets påvirkning på økonomien, er det faktum at kun 53 prosent av amerikanske husholdninger har investeringer i aksjer eller aksjefond. De 10 prosent rikeste eier 84 prosent av alle aksjeverdier i husholdningenes eie, mens de 1 prosent rikeste eier 40 prosent. Dermed får kursoppgangen i aksjemarkedet en svært begrenset realøkonomisk betydning for de som har lite fra før, mens den gjør de som er rike fra før enda mer velholdne. Globalt har de 41 rikeste privatpersonene nå omtrent samme samlede formue som den «minst rike» halvdelen av jordens befolkning. Den sterke kursoppgangen i aksjemarkedet bidrar dermed til å forsterke en allerede ekstrem økonomisk ulikhet.
Christian Lie
Sjefstrateg, Danske Bank Wealth Management
