En langhelg i New York er blitt en dyr fornøyelse. Flyselskapene har hevet prisene på grunn av dyrt drivstoff, som betales i dollar (USD). I New York har inflasjonen økt prisene kraftig på alt fra Starbucks-kaffe til hotellrom. Og når du skal veksle dine norske kroner for å betale for moroa, må du betale nesten en tier for en dollar. I mai 2021 måtte du bare betale litt over åtte kroner.
Den sterke stigningen i USD mot nesten alle valutaer påvirker makroøkonomien og aksjemarkedet. Det siste først. Flere amerikanske selskaper har varslet lavere forventet resultat som følge av den høye dollarkursen. Coca-Cola, Procter & Gamble, Salesforce og Microsoft har alle nedjustert forventningene for 2022 som følge av dollarkursen. Microsoft henter omkring halvparten av sin omsetning utenfor USA, og når salg i utenlandsk valuta veksles til dollar, blir det færre av dem.
Ifølge Factset henter S&P 500-selskapene samlet omkring 40 prosent av sin omsetning utenfor USA. Effekten er derfor markant for inntjeningen hos amerikanske selskaper som opererer globalt.
Hvem selger til USA?
Den motsatte effekten kan vi finne hos norske og utenlandske eksportører. Selskaper som har sine kostnader i eksempelvis norske kroner, men som selger til USA, eller til land i konkurranse med amerikanske selskaper, øker konkurranseevnen. I 2021 eksporterte Norge fastlandsvarer til USA for 36 milliarder kroner, hvorav fiskeeksporten utgjorde 7,6 milliarder. Dette er en relativt moderat eksport. Løfter vi blikket litt sørover til Danmark, så finner vi det farmasøytiske selskapet Novo Nordisk, som i 2021 eksporterte for omkring 86 milliarder norske kroner til USA. Novo Nordisk har, til tross for valutasikring, store fordeler av den sterke dollaren. Fra februar 2021, hvor dollaren begynte å stige, har aksjekursen gått opp 79 prosent. Dette skyldes naturligvis ikke kun valutakursen, men den bidrar. Britisk-svenske AstraZeneca, som har omkring en tredjedel av sin omsetning i USA, har sett aksjekursen stige med 52 prosent i samme periode. Dollarkursen har styrket seg med omkring 14 prosent mot internasjonale valutaer i tidsrommet.
Man bør ikke selge alene fordi det er litt motvind på valutamarkedene
Hvorfor er dollaren så sterk?
Dollaren begynte å stige markant i 2021. Den amerikanske økonomien var i sterk vekst, og seks millioner nye jobber ble skapt. Rentenivået har hatt en stor betydning. Med pandemien og nedstengninger fulgte store leveringsproblemer i verdikjedene.
Kombinert med stigende råvarepriser og mangel på arbeidskraft, medførte det pris- og lønnstigninger. I takt med at inflasjonen har steget alarmerende i USA, har den amerikanske sentralbanken, Fed, foretatt en rekke renteøkninger. Inflasjonen som nådde en foreløpig topp på 8,5 prosent, er den høyeste på 41 år. Pengemarkedet har allerede priset inn 11 rentestigninger. Dette har ført til et høyere rentenivå som, kombinert med stor geopolitisk usikkerhet, har gjort det attraktivt å flytte investeringer til USA.
I midten av mai kostet en dollar 9,88 kroner, men falt senere til 9,37 i starten av juni. Nå koster den 9,48. Ovenfor japanske yen er dollaren på sitt sterkeste nivå på 20 år. Hvor dollaren er på vei, er det vanskelig å ha en kvalifisert mening om, men de fleste eksperter tror at dollaren vil være på et fortsatt høyt nivå i overskuelig fremtid. Mange tror den kan stige ytterligere.
Utviklingen på valutamarkedet bør telle med i dine vurderinger
En høy dollar er inflasjonsdrivende for neste alle land, spesielt fordi mange råvarer, som olje og gass, handles i dollar. Import fra USA blir også dyrere. Når importen fra USA blir dyrere, blir det vanskeligere for amerikanske selskaper å selge sine varer hvis de vil opprettholde samme margin. Det er en av grunnene til at vi ser så mange nedjusteringer i USA.
Valutakursen er ikke den viktigste parameter for langsiktige investorer, for ingen kan vite hvordan utviklingen blir. Man bør ikke selge sine Microsoft-aksjer alene fordi det er litt motvind på valutamarkedene.
Men utviklingen på valutamarkedet bør telle med i dine vurderinger. Det er utsikt til at dollaren forblir høy på kort og mellomlang sikt, og det kunne indikere en viss forsiktighet med investering i amerikanske selskaper som får en vesentlig del av sin omsetning fra andre land. Samtidig som det åpner seg positive fortjenesteeffekter for selskaper med høy eksportandel til USA.
