Christian Ringnes: – Veldig vanskelig å tjene seg rik på å kjøpe og selge kunst

– Hvor mye penger har du brukt på parken? Har beløpet passert en halv milliard kroner?

– Ja, klokkerent! utbryter Ringnes på besøk i studio hos Kunstpraten. Det er jo et svimlende beløp. Men det har vært morsomt og viktig, mener han.

I oktober avduket tidligere kulturminister Abid Raja skulpturen “Forelsket fuglefontene” av fransk-amerikanske Niki de Saint Phalle.

– Hvor mange skulpturer har det blitt nå? Hvor mange er det plass til?

– 44 eller 45. Vi har tillatelse til 80, men jeg tror vi stopper på 60 eller 65, sier han.

Hør denne ukens episode her:

Kaller seg ingen stor kunstsamler 

– Hva har du av kunst selv?

– Det er et godt spørsmål. Mye henger rundt omkring, på Grand Hotel, Folketeateret, hos leietagere og på Ekebergrestauranten. Jeg har også en ekskone, endel bilder hører til i det huset. Ellers henger det bilder i huset mitt og på noen hytter. Jeg har mange bilder, men få på lager. Alle store samlere har lager. Jeg har ikke stort lager, ergo er jeg ikke en stor kunstsamler, sier han og fortsetter:

– Jeg blir veldig ofte forvekslet med Christen Sveaas. De tror det er meg. Det er jeg glad for. Christen er virkelig en stor kunstsamler, sier han.

Ringnes sitt første kunstminne er reproduksjoner av Matisse og Munch hjemme, samt “Sinnataggen” i Frognerparken. Etter ha kjøpt litt plakater, begynte han å kjøpe klassiske skoleeksempler på mindre gullaldermalerier da han selv var i slutten av 20-årene.

– Det første var et Anders Askevold-maleri hos Blomqvist. Jeg tror jeg betalte 65.000 kroner. Det er ikke verdt et øre mer i dag, men du verden så mye glede bildet har gitt meg, sier han.

Mange kvinnelige kunstnere i samlingen 

I dag har Ringnes kunst i alle stilarter. Han har beveget seg over i både det forrige og dette århundret og har kjøpt kunst av mange kvinnelige kunstnere, deriblant Vanessa Baird, Vibeke Slyngstad og Cathrine Knudsen etter han kjøpte Askevold.

– Det er en figurativ base i samlingen min. Den har det til felles at det er tilfeldigheter og øyeblikksbegeistring som ligger til grunn. Jeg har lært meg ikke å kjøpe med kjærlighet ved første blikk, men la det gå et døgn. Det må være en veldig stor begeistring hos meg, sier han.

Ringnes mener kvaliteten på kunsten han har selv jevnt over er dårligere enn den som er kjøpt inn til Ekeberg-parken. Der er det et kunstfaglig utvalg som bestemmer.

Han forteller at han privat av og til rådfører seg med Ina Johannesen Dibley, kunstfaglig ansvarlig i Ekebergparken, og sin gode venn, investoren og samleren Christian Bjelland før han kjøper kunst.

Har nylig kjøpt fotokunst 

– Hva var det siste du kjøpte?

– Et fotografi av en ugle som het “Harriet”, som jeg kjøpte på gamle Deichman. Møller, som kjøpte det gamle biblioteket, skal kanskje lage fotomuseum der. Bildet er tatt i Afrika og ser ut som et lite, klokt menneske. Fotografiet tok meg med en gang. Jeg har også nylig kjøpt et fotografi av David Yarrow, en ulv og en dame som kjører bil i ørkenen. Det blafrer dollarsedler bak dem. Det verket er jeg ikke sikker på at kommer til å stå seg til evig tid, men jeg kommer sikkert til å få veldig mye glede av det. 

– Tenker du investering når du kjøper kunst?

– Ikke pr. enkeltverk, men jeg tenker det er lurt å kjøpe fremragende verk, og ikke all-right bilder, av en og samme kunstner. Det er de fremragende arbeidene som stiger mest. Det har jeg blitt mer bevisst på. Men det er nok mest forelskelsen og gleden over verket som ligger til grunn når jeg kjøpet, sier han og tilføyer:

– Det å tjene seg rik på å kjøpe og selge kunst, det er veldig vanskelig fordi transaksjonskostnadene er så høye. Verket må omtrent doble seg i verdi før du har en gevinst, sier investoren.

Her finner du de tidligere episodene av Kunstpraten med blant andre Selvaag-brødrene, Blomqvist-sjefen og kunstsamler Erling Neby: