På tre og en halv uke har Støre-regjeringen jobbet på spreng for å endre det den rekker i statsbudsjettforslaget Solberg-regjeringen la frem 12. oktober. I den såkalte tilleggsproposisjonen er det normalt ikke veldig store endringer i forhold til avtroppende regjerings budsjettforslag. Gjennom helgen har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og de andre statsrådene lekket friskt fra mandagens budsjett, men først klokken 12 legges hele pakken frem.
Allerede klokken 8 redegjør Finansdepartementet for de såkalte nøkkeltallene, størrelsene finansmarkedene eventuelt kan reagere på. Disse viser relativt små endringer i samlet pengebruk og i de økonomiske prognosene for 2022 som statsbudsjettet er basert på.
I forslaget fra forgjenger Jan Tore Sanner (H) ble oljepengebruken redusert fra årets 3,6 prosent av Oljefondets verdi til 2,6 prosent i 2022. Det samme gjør Vedum.
Ingen av de få nøkkeltallene som ble presentert mandag morgen var endret fra tallene Sanner presenterte 12. oktober.
Nøkkeltallene
| 2020 | 2021 | 2022 | |
| Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge | −2,5 | 3,9 | 3,8 |
| Sysselsetting, personer | −1,3 | 0,8 | 1,4 |
| Registrert ledighet | 5 | 3,2 | 2,4 |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. 2022-kroner | 385,8 | 406,8 | 322,4 |
| Budsjettimpuls | 3,8 | 0,6 | −2,6 |
| Uttak fra SPU | 3,6 | 3,6 | 2,6 |
| Kilde: Finansdepartementet |
Uendret Oljefond
Fredag passerte verdien av Oljefondet igjen 12.000 milliarder kroner, etter å ha falt til godt under 11.500 milliarder kroner i sommer. I oktober-utgaven av forslag til statsbudsjett ventet Finansdepartementet at fondet vil stige til 12.250 milliarder kroner frem til jul, og beregnet pengebruken i budsjettet ut fra dette tallet.
Med samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd fra Vedum som fra Sanner, og samme uttaksprosent, 2,6 prosent, betyr det at Finansdepartementet ikke har sett grunn til å endre anslaget på hvor stort fondet vil bli før jul.
Svakere fastland
Der det derimot kan bli endringer, er i statsbudsjettets inntekter. Gjennom høsten har olje- og gassprisene ligget langt høyere enn budsjettert i oktober. Det betyr dels at statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten blir høyere i år, og dels at det kommer ekstra skatteinntekter fra 2021 i løpet av 2022, ettersom store deler av oljeskattene betales etterskuddsvis. Og hvis departementet også har jekket opp sitt oljeprisanslag for 2022, øker også løpende kontantstrøm fra 2022-aktiviteten.
Høyere statlige oljeskatteinntekter kan imidlertid måtte bryne seg på lavere statlige skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandet. DNB Markets viser i mandagens morgenrapport til økt nedsiderisiko for aktiviteten på grunn av ny smitteøkning.
«BNP-veksten i august var svakere enn ventet og det kan se ut som vekstbildet kan møte utfordringer fremover. I Tromsø og Trondheim er det nå innført tiltak for å få bukt med den økende smitten, og selv om anbefalinger om bruk av munnbind og hjemmekontor i seg selv ikke rammer aktiviteten så mye, kan husholdningene bli mer forsiktige med å reise, gå på restaurant og delta på arrangement», skriver makroøkonom Oddmund Berg, og åpner for svakere vekst ut 2021 enn ventet.
