Det finnes mange og vidt forskjellige syn på hvor mye Federal Reserve må heve renten for å stagge den høye USA-inflasjonen. JP Morgan-toppen Bob Michele mener eksempelvis at det allerede er for sent å unngå en myk landing for amerikansk økonomi, og vil ha så mye som åtte renteøkninger bare i år.
I den andre enden av spekteret finner vi Anne Richards, som leder forvalterkjempen Fidelity International.
– Renteøkninger ikke alltid svaret
– Det vi nå ser, er en spenning mellom stigende inflasjon og reelle tegn på at veksten kanskje ikke er så sterk som for fem måneder siden, noe som henger sammen med hvordan omicron og flaskehalser i forsyningskjedene har utspilt seg. Sentralbanker er nå i en «catch 22-situasjon»; de vil ikke drepe en vekst som kanskje allerede er under press, samtidig som de har denne store inflasjonsutfordringen, sier hun i et intervju med Bloomberg TV.
Richards finner det «veldig slående» at denne inflasjonsutfordringen fortoner seg ulikt i ulike deler av verden.
– Inflasjonstallene ser mye verre ut i USA enn Europa, som igjen har betydelig høyere inflasjon enn Japan. Vi ser inflasjonsbildet utspille seg av en hel rekke ulike grunner, og det er ikke klart om disse grunnene nødvendigvis vil respondere raskt på renteøkninger. Dette antyder kanskje at renteøkninger ikke alltid er svaret, fortsetter Fidelity-sjefen.
– Fokuset på obligasjonsrenter
Ifølge Richards tror folk flest at tilbudssidesjokk er hovedgrunnen til den høye inflasjonen, og ikke en markant stigende etterspørsel. Bloomberg-anker Francine Lacqua spør henne derfor om sentralbankene må endre språkbruken for å kommunisere bedre med markedene.
– Sentralbanker er veldig ivrige på å styre våre inflasjonsforventninger, og bryr seg mer om disse enn inflasjonens absolutte nivåer. Det kan du se av responsen deres hittil, svarer hun.
Samtidig er sentralbankene ifølge Richards også veldig opptatt av realrenten på obligasjoner.
– Lange makrotrender viser veldig høye gjeldsnivåer og en mer utfordrende demografi. Alt som løfter inflasjonen – endringer i etterspørselsmønster, sysselsetting og forstyrrelser i varekjeder – er relativt kortsiktige eller sykliske problemer. Sett mot de lange makrotrendene, tror jeg det er realrentene på obligasjoner sentralbanker er mest fokusert på. Hvis disse stiger betydelig, eller iallfall over null, begynner vi å løpe en reell risiko for en veldig hard landing, og det tror jeg ikke er på noens veikart, fortsetter Fidelity International-sjefen overfor nyhetsbyråets TV-kanal.
– Det verste av alle scenarier
Hva betyr så alt dette for finansmarkedene?
– Hvis sentralbankene ser at inflasjonsforventningene kommer under kontroll og ikke ser at obligasjonsrentene kommer ut av kontroll, tror jeg de på marginen vil bli mer «dueaktige» enn dagens retorikk antyder. Og det er faktisk ikke et dårlig fundament, selv om volatiliteten trolig vil fortsette en stund til, sier Richards.
– Det verste av alle scenarier er nemlig at rentene kan stige for mye for raskt, og skvise ut det som er en ganske sårbar innhenting av økonomien, legger hun til.
Forvalter 6.800 milliarder
Fidelity International ble etablert i 1969 som et datterselskap av Fidelity Investments, men ble skilt ut som et eget selskap i 1980. Mens Fidelity Investments forvalter midler for kunder i USA, gjør Fidelity International det samme for kunder i Europa, Canada, Midtøsten, Afrika og Asia.
Ved utgangen av tredje kvartal i fjor hadde Fidelity International 780,7 milliarder dollar under forvaltning, eller et beløp tilsvarende over 6.800 milliarder norske kroner.
