Etter helgens nye, og strenge, tiltak i Oslo-regionen, konstaterer makroøkonom Oddmund Berg i DNB Markets at DNB Markets' prognoser fra forrige uke nå ser for optimistiske ut på kort sikt.
«For økonomisk aktivitet i disse områdene, blir det dermed verre enn vi hadde ventet på kort sikt før det blir bedre. Siden såpass store og folkerike områder nå berøres av strammere tiltak, venter vi også at nasjonal statistikk blir dempet som følge av dette», skriver også sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets i sin morgenrapport.
Tiltak som begrenser handlefriheten til 1,5 millioner nordmenn vil slå ut i økonomisk aktivitet.
Det er derfor all grunn til å være skeptisk til påstanden fra professor Magne Mogstad, University of Chicago. I DN mandag hevder han at det ikke er restriksjonene, men frivillig sosial distansering, som skaper økonomiske utslag av coronakrisen. Derfor er også de økonomiske støtteordningene for bedriften for generøse, mener han.
Ved tidligere runder så man at da Oslo stengte sine treningssentre, reiste kundene til nabokommunene og skapte så store køer, at også disse måtte stenge. Denne helgen var det Vinmonopolet. Polene utenfor Oslo hadde lørdag opptil 270 prosent høyere omsetning enn normalt. Polutsalgene i de opprinnelig berørte kommunene ble derfor gjenåpnet, for å hindre uønsket mobilitet.
Gjennom helgen har vi sett de rareste utslag av forskjellsbehandling. Selv om det finnes dyremat i de fleste dagligvarebutikker, får rene dyrebutikker holde åpent. Det er ikke lov å gå i klesbutikker, men vi har fått SMS-er fra frisører som gledesstrålende forteller at de holder på som vanlig. Hvorfor? Selvsagt fordi de regner med at kundene vil komme hvis de får lov.
Europris opplyser mandag at selskapet jobber for å få lov til å holde sine butikker åpne på samme linje som dagligvarebutikker. Fordi de tror at kundene vil holde seg unna uansett på grunn av individuell sosial distansering? Nei, nettopp.
På Oslo Børs faller nettopp Europris klart mandag formiddag, og får følge av XXL og Kid , som også har måttet stenge butikker.
Listen fortsetter. Dyre karanteneregler gir færre enn de vanlige 4.000 utenlandske gjestearbeiderne ved vinterens skreifiske.
Norsk Industris berømmelige SMS-mas rundt karantene ved norske verft, der de på merkelig vis fikk gjennomslag, viser at selv industrien er rammet av regler og restriksjoner. Problemet var ikke polske gjestearbeideres ønske om sosial distansering, men at restriksjonene kostet mye for verftene.
Når det gjelder hoteller, øvrig reiseliv, restauranter og kulturlivet, gidder vi ikke engang føre noen form for bevis. Mye, trolig det meste, av deres omsetningstap ville vært borte hvis myndighetene tillot kundene å komme.
«Høie og Nakstad sitter med konjunkturbryteren. Når de skrur på ved å lette tiltakene, kommer aktiviteten tilbake», sa sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til Finansavisen like før jul. Han har ikke endret mening, og får støtte fra SSB, Norges Bank og altså av investorene på Oslo Børs.
Alt ville ikke vært som normalt uten restriksjoner. Selv før Sverige innførte restriksjoner, valgte deler av befolkningen å holde avstand. Men først da restriksjonene var nesten på linje med øvrige Norden, og smitte- og dødstallene var blitt ekstreme, viste mobilitets- og omsetningsdata lignende aktivitet som i nabolandene.
Vi må regne med at opposisjonen på Stortinget vil prøve å påføre regjeringen nye nederlag, enten det fører til strengere eller mindre strenge restriksjoner. Og dette vil slå ut i NAVs ledighetstall, omsetningstall i de fleste bransjer og tidvis også på Oslo Børs. Da er det vel ikke galt om staten påtar seg et ansvar for bedriftene?
