Blant bedriftsledere i USA og Europa er optimismen på høye nivåer, noe som lover godt for etterspørsel etter arbeidskraft og investeringsvilje. Husholdningene her ser generelt svært lyst på sin nåværende økonomiske situasjon, og ettersom de sparer mer av inntekten sin enn normalt har mange høye reserver og dermed solid forbrukskapasitet.
Inntjeningsveksten hos de børsnoterte selskapene har gjennomgående vært mye høyere enn selv optimistiske aksjeanalytikere hadde forventet. Ettersom inntjeningen har vokst mer enn aksjekursene, har aksjemarkedene blitt litt mindre dyre enn før.
Vaksineutrullingen fortsetter, noe som gir håp om dempet press på sykehuskapasiteten og dermed mindre behov for økonomisk destruktive tiltak.
Sentralbankene holder styringsrenten rundt null i vestlige økonomier, samtidig som pengetrykking brukes til å holde markeds- og boliglånsrenter (USA) nede. I USA har rentenivået relativt til BNP-veksten aldri vært lavere. En indeks som måler hvor vanskelig det er å få tilgang til finansiering i USA er på laveste nivå noensinne, noe som understøtter aktiviteten og investeringsevnen i næringslivet. Selv om effekten av de store finanspolitiske tiltakene i 2020 begynner å avta, vil støtten fra offentlig pengebruk fortsette i USA (hvis politikerne blir enige) og i EU via en pakke på 750 milliarder euro.
Selv om avkastningen i aksje- og kredittmarkedene har vært god ganske lenge, bidrar høy økonomisk vekst, sterk selskapsinntjening og høy risikoviljeblant investorene til at det er vrient å peke på en åpenbar kortsiktig årsak til krasjlanding. Det lave rentenivået gjør at investorene fortsatt jakter avkastning utover bankrenten, og denne etterspørselen forsterkes av mye ledig likviditet samt at mange har positive erfaringer fra det å investere gjennom de siste 18 månedene.
Utfordringer
Etter en periode med unormalt høye vekstrater i økonomien og inntjeningen, er kurven nå avtagende. Dette fordi viruset påvirker produksjonsaktiviteten, tilgangen på innsatsfaktorer og husholdningenes forbruk, men også fordi noe av den oppdemmede etterspørselen fra bedrifter og privatpersoner under nedstengningene, nå er realisert etter gjenåpningen. For aksje- og kredittmarkedene, som allerede er friskt priset, vil en endring i feil retning kunne bety mer enn selve nivået på BNP-veksten eller selskapsinntjeningen, ettersom sistnevnte faktorer allerede er priset inn i kursene. Fordi mange allerede har høye forventninger, øker også følsomheten for skuffelser, noe som kan dempe oppdrift eller utløse perioder med uro.
Selv om verdsettelsen av aksjemarkedene har falt, er det vrient å finne investeringer som fremstår som billige uten god grunn. Med mindre økonomien og inntjeningen overrasker positivt, taler dette for dempet avkastningspotensial. Høy verdsettelse utløser sjelden store kursfall alene – til det trengs gjerne en annen utløsende faktor, men den kan forsterke nedturen når den kommer.
Flere undersøkelser viser at mange investorer nå har en høy andel av sin risikokapital investert i finansmarkedene. Likevel er det unektelig mye likviditet på sidelinjen. Eksempelvis er det 4.520 milliarder dollar plassert i pengemarkedsfond i USA, drøye 50 prosent mer enn før pandemien. Men, fordi ethvert verdipapirkjøp forutsetter et tilsvarende salg, skal kurseffekten fra nye penger i teorien være begrenset, med mindre den som kjøper er ikke-prissensitiv. Dette kan være indeksfond eller andre typer verdipapirfond som må kjøpe aksjene uavhengig av pris når forvaltningskapitalen øker.
Det økonomiske systemet har aldri før vært mer følsomt for stigende renter. Friske priser på finansielle investeringer, høye gjeldsgrader og store offentlige underskudd har alle én ting felles; nemlig avhengigheten av et lavt rentenivå. I USA er verdien av finansielle eiendeler nå 6,1 ganger så høy som størrelsen på økonomien – en soleklar historisk rekord. Samtidig domineres globale og amerikanske aksjeindekser av rentefølsomme vekstaksjer, mens det i markedet for selskapsobligasjoner er rekordlange løpetider (durasjon) som gir større kursfall ved renteoppgang.
Den positive impulsen fra penge-og finanspolitiske stimulanser innført i 2020 har begynt å avta, samtidig som den amerikanske sentralbanken har signalisert nedtrapping av støttekjøpene. Skulle prisveksten i tillegg holde seg høy lenger enn forventet kan dette presseglobale markedsrenter opp. I Norge og flere fremvoksende økonomier ventes rentehevinger, mens eurosonen vil beholde negative renter i lang tid. Høyere renter og inflasjon sammen med sterk økonomi med stigende lønnsvekst kan gå fint, mens stigende inflasjon parallelt med svakere økonomi og negativ reallønnsvekst vil være uheldig. Sentralbankene har tvunget seg selv inn i et hjørne det kan bli vrient å komme ut av, og kanskje bør vi forberede oss på konsekvensene av det som tross alt har vært et stort pengepolitisk eksperiment.
Usikkerheten kinesiske myndigheter har utløst, vil kunne gi langvarig lavere verdier på enkelte kinesiske aksjer og obligasjoner. Strengere regulering av flere sektorer i næringslivet, kombinert med lavere kredittvekst, smitte- og produksjonsproblemer, har svekket økonomien og kapitaltilgangen fra utlandet.
Jokere
Viruset: vil smittsomhet og dødelighet avta eller forverres, og vil vaksineutviklingen holde tritt? Vil utrullingen av vaksiner i fattigere land eskalere og vil coronaviruset bli endemisk, altså noe vi må lære å leve med?
Inflasjon blir avgjørende for renteutviklingen. Tar den amerikanske sentralbanken feil i at prisveksten de siste månedene er midlertidig, risikeres overoppheting med påfølgende pengepolitiske innstramninger. Langsiktige inflasjonsforventninger i obligasjonsmarkedet er moderate, og aktørene der virker «enige» med sentralbankene. På den andre siden er det tegn til stigende lønnsvekst og knapphet på arbeidskraft, og det er store problemer i globale verdikjeder som gir høyere priser på eksempelvis frakt, innsatsfaktorer og matvarer. Eksempelvis koster det nå ti ganger mer å frakte en container fra Kina til Europa enn i mai 2020, og globale matpriser har steget 31 prosent på ett år.
Inflasjonsutvikling, nedtrapping av pengetrykking, coronavirus, gjeldsbyrder og lavere økonomiske vekstrater er det tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld ville kalt «known unknowns» – eller risikofaktorer vi er klar over, men ikke kjenner utfallet på. For finansmarkedene er dette ensbetydende med faktorer man kan posisjonere seg for, eller uansett være forberedt på. Den største jokeren vil derfor alltid være de såkalte «unknown unknowns» – faremomentene vi ennå ikke vet at vi ikke vet noe om.
