Ved firetiden tirsdag var en rekke av de europeiske og asiatiske børsindeksene opp med 2 prosent eller mer. Ser man nærmere på hvilke aksjer som gjorde det best og verst, er det klart at økt realisme rundt omikronvariantens potensielle økonomiske skadevirkninger har mye av æren for den kraftige rekylen fra fredagens bunnotering.
I Europa fikk AstraZeneca, et av selskapene som har tjent mest på coronakrisen, et kursfall på 3 prosent. De amerikanske legemiddelprodusentene Merck og Eli Lilly gjorde det litt bedre, og vaksinestjernen Moderna er ned med 45 prosent siden kursrekorden i september. Begynner investorene å vente at en svært smittsom, men lite helsefarlig coronavariant vil føre til rask flokkimmunitet og dermed redusere behovet for en mengde vaksinedoser? Eller priser markedet inn at bruken av vaksiner og behandlinger som ikke fungerer mot omikronvarianten vil stupe?
GlaxoSmithKline hevdet tirsdag at foreløpige undersøkelser viser at selskapets antistoffterapi, som er utviklet i samarbeid med amerikanske Vir Biotechnology, er effektiv mot omikronvarianten. Ved firetiden var de to aksjene opp med henholdsvis 1 og 6 prosent.
Selv Tesla fikk en fin rekyl tirsdag. Elbilprodusenten skal erstatte defektive kameraer på enkelte modeller, ifølge CNBC. Den sveitsiske banken UBS publiserte uansett en rapport der selskapet betegnes som den klare vinneren i sitt segment, også neste år. Tesla-kursen var ved firetiden opp med 4 prosent.
For øvrig la Goldman Sachs frem interessant statistikk om handelen i amerikanske aksjer i de seneste par ukene. Den viser at hele 90 prosent av periodens aksjesalg, målt i dollar, var såkalte «short-salg». Traderne satset med andre ord tungt på vedvarende børsfall. Når dette ikke skjedde, fikk vi en voldsom «short squeeze», der særlig hedgefond ble tvunget til å kjøpe aksjer og stenge sine short-posisjoner.