– Når 75 prosent går tilbake til staten, burde det offentlige oppfordre til mer utbytte

– Når 75 prosent av utbyttene går tilbake til staten, burde det offentlige oppfordre til utbytte, og ikke anse det som noe negativt, sier Halgrim Thon.

– UMULIG Å HOLDE IT-SELSKAPER I NORGE: – Jeg tenker på de stakkars IT-gründerne. Får de skapt en vinner, må de selge seg ut for å betale formuesskatten, sier Halgrim Thon. Foto: Eivind Yggeseth
Næringseiendom

«I forbindelse med koronapandemien har det vært mye fokus på at det er negativt å gi utbytte. Vi mener at det i et år med store ekstraordinære utgifter for samfunnet, er det viktig at aktører som evner å betale utbytte gjør dette. For 2019 utbetaler Hathon et utbytte på MNOK 25, på linje med tidligere år. Av dette vil rundt 75 % gå til stat og kommune i form av skatter og avgifter. Mesteparten er tilknyttet særskatten pålagt norsk eierskap (“formuesskatten”). Med andre ord burde det offentlige oppfordre til utbytte», skriver styreleder Halgrim Thon i årsregnskapet for Hathon, som han eier sammen med sine to barn Olav Engebret og Jorunn Marie Thon.

Det er ikke lenge før for eksempel Kahoot! forsvinner til utlandet. Det er umulig å holde sånne selskaper i Norge
Halgrim Thon, eiendomsinvestor og Kahoot!-aksjonær

– Tidligere var det slik at du ikke kunne bli beskattet mer enn 80 prosent av inntekten din, og aksjer du hadde hatt i mer enn tre år, kunne du selge skattefritt. I fjor betalte jeg 8 millioner i skatt og tok ut 1,5 millioner i lønn, sier Halgrim Thon til Finansavisen.

STORGEVINST: Hathon fikk en gevinst på nær 300 millioner kroner for sin 50-prosentsandel av dette kontorbygget i København. Foto: KLP Eiendom

 –Jeg bor i det samme huset, kjører min bil og går på jobb hver dag, men når det tas 25 millioner i utbytte for å kunne betale skatten, går 75 prosent av utbyttet tilbake til staten, sier han.

– Kahoot! umulig å holde i Norge

For en eiendomsinvestor med løpende inntekter i form av leieinntekter som genererer overskudd, er det mulig å ta ut utbytte, men for mange andre selskaper som har høy verdsetting, men lav inntekter, er dette nær sagt umulig.

– Pengene blir tatt fra en, det er ikke med på å utvikle norsk næringsliv. Jeg tenker på de stakkars IT-gründerne. Får de skapt en vinner, må de selge seg ut for å betale formuesskatten. Det er ikke lenge før for eksempel Kahoot! forsvinner til utlandet. Det er umulig å holde sånne selskaper i Norge, sier han.

Hathon eier Kathoot!-aksjer som ved nyttår var verdt 6,7 millioner. I tillegg har selskapet en solid porsjon Hydro-aksjer som var bokført til 52 millioner.

Storgevinst i København

Mens Thon ergrer seg over den særnorske formuesskatten, som han mener bør omdøpes til særskatt for norsk eierskap, kan han glede seg over et solid resultat i sitt selskap. Mesteparten av overskuddet skyldes salget av et kontorbygg på 27.100 kvadratmeter i København. Dette eide han 50/50 med shippingmannen Morten S. Bergesen, og ble solgt for 1.085 millioner danske kroner i november i fjor. 

Omregnet fra valutakursene da, tilsvarte det 1,47 milliarder norske kroner. Kjøperen var norske KLP Eiendom. Duoen hadde eid prosjektet siden 2003. 

For sin halvpart kunne Thon bokføre en gevinst på 297 millioner. I tillegg kommer en valutagevinst på 35 millioner i forbindelse med salget.

43.000 KVADRATMETER: Halgrim Thon og Morten S. Bergesen bygger et hotell i København sentrum med 640 rom som skal stå ferdig om halvannet år. Illustrasjon: Hathon

Bygger storhotell

Men pengene forblir i Danmark. Bergesen og Thon er i ferd med å bygge et nytt hotell i København sentrum på rundt 640 rom. Scandic skal drive hotellet, og har leid seg inn på en 20-årskontrakt.

Hathon

(Mill. kr)20192018
Driftsinntekter77,765,2
Driftsresultat−105,4−22,1
Resultat før skatt205,9−41,5
Resultat etter skatt221,4−34,0
  • Familieeid eiendomsselskap med investeringer i Norge, Sverige og Danmark.
  • Eies av Halgrim Thon og barna Olav Engebret og Jorunn Marie Thon.
  • Senior, som er nevø av eiendomsmogul Olav Thon, sitter med 67 prosent av de stemmeberettigede aksjene.

– Når det står ferdig, vil eiendommen være mer verdt enn den vi solgte. Bakgrunnen for salget er å skaffe egenkapital til det nye hotellet, sier han.

Hotellet skal stå ferdig om halvannet år, og coronatiden gir naturligvis anledning til å fundere rundt hvordan reiselivet vil se ut i fremtiden.

– Min erfaring er at perifere hoteller sliter mest. Vårt ligger i sentrum, der et hotell skal ligge. Jeg husker at det tidligere kostet så mye å fly og det var så omstendelig at man ofte valgte å overnatte og ta flere møter når man først dro. Nå er det ofte ett møte og frem og tilbake på dagen, sier han.

Tror på endret risikosyn

– Vår strategi for å spre risikoen er å ha forskjellige typer eiendommer, og å ha 50 prosent av investeringene i Norge, hovedsakelig Oslo, en fjerdedel i Danmark og resten i Sverige.

Han mener at coronatiden kan får virkning på langt mer enn de næringene som er ekstra hardt utsatt i dag.

– Jeg mener at risikospredning har vært undervurdert som strategi, jeg synes det er en selvfølge i næringsvirksomhet. I så måte tror jeg coronakrisen er fornuftig, man har funnet ut at risiko er noe man skal prissette. Man har jaget mer og mer spesialiserte selskaper på børsen, og noen av dem er veldig utsatte.

– Poenget er vel at selskapene skal være spesialiserte, så kan investorene velge å investere i en portefølje med ulike bransjer?

– Er du sjef i et selskap som går nedenom, synes du ikke så mye om at du er en del av den risikotankegangen, sier Thon.

– Sett bort fra salget i København var 2019 først og fremst et normalår. Vi pusset opp en eiendom i 2018, og leieinntektsøkningen skyldes at vi fikk et fullt år med utleie her, sier han.

halgrim thon
hotell
formuesskatt
utbytte
københavn
Nyheter
Næringseiendom