Norges Vel dyrker korn på søppelfylling

Det Kongelige Selskap for Norges Vel dyrker korn på en gammel søppelfylling i Bærum. - Det ser helt skrekkelig ut, sier en representant fra kommunen.

Næringsliv

Det Kongelige Selskap for Norges Vel, med H.M. Dronning Sonja som dets høye beskytter, skal fremme bærekraftig utvikling bygget på et sosialt, miljømessig og økonomisk fundament, står det å lese på foreningens nettside.Det står i sterk kontrast til det man ser når man kjører forbi gården til Norges Vel på Øverland i Bærum. Søppelet fra de gamle søppelfyllingene til Bærum kommune på Øverland flyter fritt. Når det blåser friskt fra sør havner det også i veien, Gamle Ringeriksvei, som går over Steinshøgda til Bærums Verk.Vis større kartSe bildekarusell nederst i artikkelenTo av Norges farligste fyllinger Øverland gård (bildet over) ligger sentralt til i Bærum og er en av de største landbrukseiendommene i kommunen. Den er blant annet sentral i et stort utviklingsprosjekt der målet er å få til et ressurssenter og en demonstrasjonsgård for et framtidsretta og bynært landbruk, heter det på nettsiden til Det Kongelige Selskap for Norges Vel .Konseptet består av to hovedelementer. Selve gården, som nå legges om til økologisk drift, og utviklingen av et boligområde i nær tilknytning til gården. Målet er å skape et sunt og trivelig bomiljø som inspirerer beboerne til miljøvennlig atferd, heter det.Det sies imidlertid ikke noe om at store deler av jordbruksarealet er anlagt på to gamle søppeldeponier, der tildekkingen er så tynn at søppelet tyter ut over alt. Det sies heller ikke noe om at fyllingene står på SFTs B-liste over Norges farligste fyllinger.På det såkalte Øverland I finnes det Al, As, Hg, Cu, Zn, Cr, Ni, THC, PAH, Benzen, Toluen, Etylbenzen, Xylen, diklorbenzen, Fenol, Ftalater.På Øverland II finnes det Al, As, Pb, Hg, Cu, Zn, Cr, Ni, THC, PAH, Benzen, Xylen, Fenol.Om det er miljømessig og fremtidsrettet å produsere mat (korn) på to gamle fyllinger med dette innholdet er i beste fall tvilsomt.Se bildekarusell nederst i artikkelenSe flere store bilder herFyllingene ble avsluttet og tildekket for drøyt 30 år siden, men tildekkingen er så tynn at jordene minner mer om en søppelfylling enn et landsbruksområde. På det ene området er jordlaget så tynt at søppelet flyter fritt. Og her er det blitt dyrket korn i årevis. På den andre siden av veien er det noe bedre og her dukker det nesten ikke opp noe søppel fra det gamle deponiet.Norges Vel følte seg tryggMarkeds- og kommunikasjonssjef Stein Bjørnbekk sier til HegnarOnline at de er pålagt i henhold til jordloven å dyrke på området og at de har fått avslag fra kommunen om å dekke til bedre, slik retningslinjene for gamle fyllinger tilsier. Plan- og miljøavdelingen i Bærum kommune mente at det krevde omregulering av området, fremgår det av svarbrevet til Norges Vel.På spørsmål om Norges Vel ikke kunne gjort en egen vurdering av om det var riktig å dyrke korn på den gamle søppelfyllingen svarer Bjørnbekk:- Vi hadde forventet å få pålegg om å ikke dyrke på området om det var ansett som helsefarlig. Vi har følt oss trygge på at det vi har gjort har vært riktig, sier han.Nå har han skrevet brev til miljøvernavdelingen i fylkeskommunen og spurt om hvordan de skal forholde seg.- Vi har et klart ønske om å dekke over dette og hvis det ikke er forsvarlige å dyrke på området vil vi selvfølgelig avslutte dette umiddelbart, sier han.Retningslinjer for tildekking Senioringeniør Rita Vigdis Hansen i SFT sier til HegnarOnline at veldig mange deponier i Norge er anlagt på dyrket mark. Når de blir avsluttet blir de tildekket og ofte ført tilbake til jordbruksformål.Hun sier også at det er retningslinjer for hvordan dette skal gjøres for å hindre vanngjennomstrømning og avrenning. Hansen sier at det er snakk om å legge flere lag med ulik masse på tilsammen 1,5 meter.Det er tilsynelatende ikke gjort på Øverland. Kommunene peker på SFT og mener i tillegg at det krever en omregulering før ytterligere tildekking kan iverksettes.Fagansvarlig for landbruk og utmark i Bærum kommune, Anne Cathrine Garnaas, vil ikke uttale seg om hva som er riktig å gjøre, før hun har fått snakket med blant andre plan- og miljøavdelingen i kommunen. Hun har imidlertid vært og sett på jordbruksområdet og sier til HegnarOnline at det var helt skrekkelig.Kommenter denne saken her

Nyheter
Næringsliv