Energisektorens store rolle i norsk økonomi ble tungen på vektskålen da visepresident og senioranalytiker Laura Sarlo i Natixis-selskapet Loomis, Sayles & Company plasserte Norge i den knallrøde delen av kredittsykelen. - Da jeg så på alle de ulike indikatorene og estimatene, var det ikke umiddelbart enkelt å plassere Norge i denne sykelen, fordi det er noe unikt i dynamikken i den norske økonomien.NedturI Sarlos analyse av norsk økonomi endte Norge opp i kategorien «nedtur», der vi ser avtagende risikoapetitt og likviditet på et bunnivå.- Alt som relaterer seg til energisektoren og råvarer er helt tydelig i denne delen av sykelen. Men samtidig har sentralbanken kommet med lettelser en stund, sier Sarlo. Den globale kredittsyklen:
(Figuren er hentet presentasjonen «The World Through the Lens of the Credit Cycle» som Sarlo nylig holdt under et arrangement i regi av Natixis Global Asset Management, Legg Mason og Allianz Global Investors i Oslo)Figuren som er fra en presentasjon Sarlo nylig holdt i Oslo illustrerer Norges posisjon i den økonomiske runddansen.Hennes scenario for Norge i tiden fremover er kort og greit det som på folkemunne heter «stramme tider». Tror ikke på negative renterOm vi får et scenario med nullrente, eller til og med negative renter som vi ikke behøver reise lenger enn til Svinesund for å finne, tror Sarlo avhenger oljeprisen.- Dersom vi ser stabilisering og til og med en forbedring i trenden på råvarepriser globalt, vil det trolig være nok til at Norges Bank kan stoppe rentesenkingen på de lave nivåene vi ser nå. En bedring i utsiktene innen problemområder som investeringsbudsjetter og privat forbruk vil trolig være tilstrekkelig til at sentralbankens forventninger til inflasjonen bedres igjen.Sarlo er forsiktig med å tegne et helsvart bilde for Norge. Mens bankene allerede har strammet inn på utlånene understreker Sarlo flere ganger at vi har statsfinanser som gjør Norge robust i møte med kriser.- Nedturen i oljeprisen har rammet den økonomiske aktiviteten i Norge. Både inntekter og fortjeneste i den private sektoren, og økende arbeidsledighet har gått utover forbrukersentimentet og aktiviteten i detaljhandelen. Selv om statens inntekter har blitt redusert, har myndighetene backet av sterke statsfinanser trådd til og opprettholdt forbruket, som en motvekt til svakheten i privat sektor, sier Sarlo.Hun tror en ytterligere nedside for norsk økonomi vil være dersom vi opplever sjokk som påvirker de globale vestutsiktene negativt. For eksempel om noe går alvorlig galt i Kina eller USA.- Mitt «base case» er at oljemarkedet har stabilisert seg og at vi vil se en balansering av tilbud og etterspørsel senere i år. Dette betyr at den største skaden for norsk økonomi er bak oss, og at bedrifter, husholdninger og banker vil fortsette å jobbe seg gjennom det gjenværende overhenget og at økonomisk aktivitet tar seg noe opp over de neste kvartalene, legger hun til. - Når vi ser på gjeldsgraden i en økonomi ser vi ofte at privat sektor beveger seg i motsatt retning av offentlig sektor. Så en av utfordringene i å ta en helsesjekk på økonomien er å se hvordan sitsen er i privat og offentlig sektor, sier hun.Eiendom Sektorer følger også sykler, akkurat som nasjoners økonomi.De typisk sensykliske sektorene er de som gjerne har flaskehalser på investeringssiden. Både energi og eiendom gjør det gjerne bra sent i sykelen. Dette bildet snus på hodet, som mange langs Norskekysten erfarer om dagen, når den ekspanderende sensyklen velter over i nedgangstider.Oljebransjen er allerede tungt inne i sykelkretsløpets nedtur. Her er det ikke bare bankene som har strammet inn på kreditten, men også obligasjonsmarkedet har satt foten hardt på bremsen.Eiendomsmarkedet er et annet eksempel på en sensyklisk bransje. Her går det så det griner. Nordmenn er umettelige på avisstoff om boligpriser. I noen miljøer ser det nesten ut til at det å ha planene klare for å få barna inn i boligmarkedet har blitt en foreldreoppgave på linje med å kjøre avkommet til fritidsaktiviteter, hjelpe med lekser og sørge for at de spiser ja-mat. Mediene kan fortelle om toåringer som har fått sin første bolig.Ferske tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene sesongjustert i april var 5,8 prosent høyere enn til samme tid for 12 måneder siden. Oppturen startet i 1992, og med unntak av en liten dipp under finanskrisen har prisene gått opp og opp og opp siden den gang.Dette trekket bekymrer Sarlo. Norske husholdningers gjeld sett i forhold til disponibel inntekt er blant de høyeste i OECD.- De to største risikoene for norsk økonomi er om oljeprisen skulle falle ytterligere til nivåer vi ennå ikke har sett. Det andre er boligsektoren, sier Laura Sarlo i Loomis, Sayles & Company til Hegnar.noSarlo mener at dersom nedturen smitter over til eiendom, så er bankene trolig klare til å ta en kraftigere støyt nå enn for bare noen få år siden. -Ingen enkel jobb for OlsenLettelser fra sentralbanken er et av kjennetegnene ved nedgangstider. Til tross for at det først er den senere tiden nettet har snøret seg rundt norsk økonomi, så har vi allerede diltet etter sentralbankene rundt oss med rentesabelen i lang tid. Sarlo er diplomatisk når vi spør henne om Olsen har svidd av alt kruttet før det virkelig behøvdes:- Sentralbanksjefene over hele verden har utfordrende jobber om dagen. For Norges del har sentralbanken også utfordringer med påvirkningen fra naboøkonomier, der lettelsene fra Den europeiske sentralbanken (ESB) har påvirkning på norsk økonomi. Samtidig må vi også ta med dynamikken rundt oljesektoren i betraktningen, og den er spesiell for Norge, sier Sarlo.Hun peker også på at økt arbeidsledighet, mindre investeringer fra bedriftene, svakere detaljhandelstall og lavere forbruk fra husholdningene er viktige for sentralbanken.Investeringer i nedgangstiderMen hva kan man investere i dersom alle pilene peker ned?Loomis, Sayles & Company som er store innen rentepapirer, gir tommelen opp for norske statsobligasjoner og kontanter på kistebunnen.
