Frykter en kostnadseksplosjon lik oljebransjen

I Marine Harvests rapport for andre kvartal ble ordet «lus» brukt 42 ganger. Konsernsjef Line Ellingsen i Ellingsen Seafood (46) bekrefter at lus er blitt enormt kostbart.– Ulf bruker å si at vi har fått en ny sjef, og det er lakselusa, sier Line Ellingsen.Styreleder Ulf Ellingsen (65) nikker.– Det er viktig for oss å holde et lavt lusepress og ikke bli plaget med lus, fordi den er kostbar og arbeidskrevende. Og det er ikke en situasjon vi ønsker å stå oppe i, fortsetter Line Ellingsen.Ellingsen Seafood omsatte i 2015 for en halv milliard og satt igjen med nærmere 130 millioner. 2016-tallene vil bære preg av at selskapet i 2015, for første gang siden det ble grunnlagt i 1947, ble rammet av laksesykdommen ILA og måtte sanere ut 1,4 millioner laks.Da de startet opp igjen slakteriet etter sommeren, var lakseprisen godt over 50 kroner pr. kilo. Og kostnadsfokuset er viktigere enn noen gang.Kostnadsboom– Mange har pekt på at når det gikk som best i norsk oljenæring, steg kostnadene deretter?– Ja, men det gjør det her og. Det er helt vanvittig, bekrefter Line Ellingsen.– Det er helt det samme, stemmer Ulf Ellingsen i fra siden.– Vi ser akkurat det samme bildet. Og kostnadene er mye lusestyrt, de er styrt i forhold til myndighetskrav og økt profesjonalisering, og så er det også styrt av at det har vært gode tider, sier Line Ellingsen.For hun må medgi at selv om de har hatt fokus på å holde kostnadene nede og kutte kostnader i gode tider, er det vanskelig å gjøre det.– De som har vært i næringen i noen år har følt på kroppen hva det vil si å være i jevnlige møter med bank og fôrleverandører og få økte kreditter, og hatt bekymringer for hvordan de skulle klare seg gjennom den neste uken. Men når vi har så gode tider over så lang tid som nå, og selv om vi vet at det kan snu, er det likevel vanskelig.KostnadsdriverneHun peker på at Ellingsen Seafoods kostnader kun har steget 4–5 kroner på de siste to generasjonene med utsett av fisk.– Mye er på smolt. Det har skjedd mye når det kommer til valg av type smolt: man har QTL-rogn for å unngå IPN-sykdom, kvaliteten er blitt bedre, vi driver mye forebygging med lus, anleggene er mye større dimensjonert enn det de var før, vi har nye sertifikatkrav på båter og alt det medfører – folk skal på kurs. Så det er klart at mye er en kostnadsdriver.– Alle må gjerne snakke om at vi må ha kostnadsfokus, men det er lett å pålegge en næring som går godt, ekstra kostnader og avgifter.Pengekåte politikere– Dere er ikke redde for at myndighetene kan komme til å skattlegge næringen hardere, nå som inntjeningen har skutt i taket?– Dette med avgifter er noe vi har en løpende diskusjon om. Jeg skjønner at politikerne er litt kåte på å hente penger der det er muligheter. Og vi har forståelse for at det for eksempel innføres avgifter til vertskommuner – det vil si kommuner som stiller sjøareal til disposisjon og har en ordentlig arealplan for disponering av sine arealer. Og ved at de stiller arealer til disposisjon til havbruk, får sin del av det. Det er naturlig, sier Ulf Ellingsen.– Galskapen er at det er staten som driver med auksjon og henter penger. Og de har i hvert fall ikke behov for de pengene. De burde i sin helhet ha gått til et eller annet som har med havbruk å gjøre, for nå forsvinner de jo i sluket, sier Ellingsen før Line Ellingsen skyter inn:– Ja, til Finansdepartementet, som vil ha pengene.– Det blir feil, synes jeg, avslutter Ellingsen senior.Langt på vei selvfinansiertHan mener man heller burde sett på avgifter og beskatning som en unik mulighet til å få distrikts-næringen til å blomstre.– Man hører jo hele tiden om at det er vanskelig å få til ting i distriktene, det koster for mye og så videre. Og her har man en næring som kan finansiere en god del av dette selv. Da burde de pengene man betaler i skatter og avgifter bli pløyd tilbake for å styrke havbruk som distriktsnæring ytterligere.– Ja, som for eksempel å styrke samferdsel og infrastruktur, både for at vi skal få bedriften til å gå – at vi har de fergeanløpene vi har behov for, at vi har en veistandard som holder mål for de trailerne som frakter norsk sjømat langs veiene, men også slik at folk skal trives med å bo der de bor. At man har nok hurtigbåtanløp, nok flyavganger og den type ting. Nettopp fordi verdiskapingen i samfunnet er så enorm, sier Line Ellingsen, før hun vender tilbake til utgangspunktet.– Vi kommer ikke bort fra at kostnadsnivået stiger. Det gjør det.