<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Når kunden kopierer dine produkter

Det er ikke slik at en god idé til et produkt eller tjeneste er beskyttet av den som først brukte den. Mange leverandører har erfart at dets idéer og til og med produkter har blir etterlignet av andre – også tidligere kunder. Det kan være en kostbar erfaring.

Publisert 17. des. 2016
Oppdatert 17. des. 2016
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 5 ord
+ mer
lead
Advokat Magnus Ødegaard, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA: Foto: Selskapet
Advokat Magnus Ødegaard, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA: Foto: Selskapet

Kopiering og etterligning av produkter skjer hele tiden Alle som er innovatører eller markedsledere, har stor risiko for at deres produkter blir forsøkt kopiert på en eller annen måte. Ofte tar tidligere kunder eller samarbeidspartnere utgangspunkt i et solgt produkt for å kunne tilby markedet et produkt som kan selge godt. Dette kan for eksempel gjelde luksusvarer som designervesker, klokker og klær,  gjenbruk av design, beskrivelser eller andre elementer fra nettsteder eller utenpå fysiske produkter, samt mer skjult kopiering som gjenbruk eller videreutvikling av dataprogrammer/apper, databaser eller annen teknisk funksjonalitet.Kopiering og etterligning av produkter medfører at ny konkurrent sparer utviklingskostnader og dermed raskt kan tilby konkurrerende produkter til lavere pris. Det er derfor risiko for at dette kan skje også med dine produkter. Hva gjør du om du oppdager kopiering? Generelt er det lurt å sikre bevis raskt av det du oppdager – det er mulig slik informasjon blir borte eller omskrevet etter motparten er klar over at det er en konflikt. Er det en åpenbar kopiering av et beskyttet produkt, holder det ofte å varsle den som har lagd kopiproduktet for å be om at distribusjon og salg stanses. I tillegg er det lurt å kontakte en advokat tidlig som kan bistå deg slik at du går frem på riktig måte ovenfor motparten. Hvor god saken din er avhenger som regel av hva du har gjort i forkant. Dersom du fra før har beskyttet dine rettigheter til produktet ved registrering og gode avtaler, er det enklere å fremme et krav som vil føre til en rask avslutning av tvisten. Hemmelighold er mest effektivt – men noe må vises frem for å skaffe inntekter I praksis benyttes hemmelighold av leverandører for å beskytte hvordan det er mulig å lage deres produkter eller tilby markedet så gode tjenester. Dersom en kunde må få kunnskap om din forretningshemmelighet, anbefales det at leverandører skriver en avtale som forplikter kunden til å bevare slike opplysninger konfidensielle. Dersom det er den viktigste forretningshemmeligheten til leverandøren, kan det lønne seg å kreve at alle personer signerer en taushetserklæring i tillegg før de gis tilgang til slike hemmeligheter. Unngå at slike avtaler inneholder en øvre sum for erstatning dersom avtalen brytes. Det finnes kunder som har brutt slike avtaler, tjent millioner av kroner og betalt den langt mindre engangssummen i erstatning til en fortvilt leverandør.  Leverandører bør og kan beskytte egne produkter – i praksis er immaterielle rettigheter viktigstNoen leverandører registrerer rettigheter, og det kan vise seg å være smart i en rekke sammenhenger:

  • Varemerker: Registrer et varemerke og bruk ® sammen med merket utad, og teksten i varemerket gir enerett til bruk på varer eller tjenester i det land varemerket er registrert i. Et varemerke beskytter også leverandørens domenenavn, og varemerker beskytter mot at andre registrerer eller bruker forvekselbare navn.
  • Design: Har produktet et nytt utseende som leverandøren ikke vil noen skal kopiere, er det mulig å registrere det som design. Det er mulig å ta høyoppløselige bilder fra flere sider av ett produkt slik f.eks. Tine eller Synnøve Finden gjør av sine nye produkter. Det er til og med mulig å registrere websiders utseende eller deler av et produkts utseende.
  • Patent: Leverandører som finner opp et produkt som har teknisk effekt, kan få enerett til slik oppfinnelse ved patent.
  • Innarbeidede varemerker: Et eksempel er at en leverandør kan innarbeide sitt produktnavn så lenge og godt i markedet at kundene forbinder dette navnet med denne leverandøren – produktnavnet kalles da et innarbeidet varemerke. Kjennetegn som brukes som varemerke, kan merkes med ™.
  • Opphavsrettigheter: Det mest kjente eksemplet er opphavsrett. Tekster (artikler, bøker, brukermanualer etc.), fotografier, musikk (det som er komponert) og dataprogrammer/apper er noen kjente eksempler på hva som kan være åndsverk. Åndsverk kan merkes utad med navn på opphavsmann, © og året verket ble skapt.
  • Øvrige rettigheter: Andre eksempler er databaser, fotografiske bilder og integrerte kretser. De som har lagd slike produkter, kan ha et vern mot kopiering.
Ikke alt er vernet – tvist om «Potetgull» Hva skjer dersom kunden kopierer et produkt som ikke er beskyttet av leverandøren?Artikkelen er skrevet av advokat/partner Magnus Ødegaard, .

Noen immaterielle rettigheter oppstår imidlertid også uten registrering: Det er ikke nok å ha rettigheter dersom disse ikke brukes godt nok. Leverandører bør i avtale med kunden skrive hva slags rettigheter til produktet kunden får mot hvilken pris. Her er det eksempler på at kunden har fått overdratt så mye rettigheter til seg at det i ettertid er kunden som har tjent mest penger på all videreutvikling og salg.Det er viktig at leverandører både forsøker å erverve og beholde de kommersielt viktige rettigheter til egne produkter og tjenester. I tillegg bør leverandører merke sine produkter utad slik at det blir klart for kunder og samarbeidspartnere hvem som har rettighetene til disse. Det er mange eksempler på at en tidligere kunde har startet å selge et lignende produkt eller tjeneste som sitt. Dersom produktet bare bygger på samme idé eller metode, er utgangspunktet at det er fritt frem for slike kunder å bli leverandør av lignende produkt eller tjeneste. Et eksempel er Huldra forestillingen ved Flåm som tidligere kunde lagde sin egen versjon av på samme sted. Høyesterett kom frem til at forestillingen ikke var vernet som åndsverk, og dermed trengte ikke tidligere kunde å betale lisens for å fortsette med å sette opp en lignende forestilling.Generiske navn på produkter kan også brukes av flere. Det skal mye til for å få enerett til å bruke et produktnavn som mangler særpreg. Et eksempel på krangel om produktnavn er krangelen mellom Maarud og Orkla om bruk av ordet «Potetgull» for å markedsføre snacksprodukter. Maarud registrerte «Potetgull» som varemerke for snacksprodukter basert på poteter i 2010, og en slik registrering hindrer i utgangspunktet at konkurrenter som Orkla kan bruke ordet «potetgull» i dets markedsføring av snacksprodukter basert på poteter. Orkla ønsket også å bruke ordet «potetgull» på sine snacksprodukter basert på poteter og gikk til rettssak mot Maarud. Lagmannsretten slo fast 16. desember 2016 at Orkla har rett til å bruke betegnelsen potetgull i sin markedsføring. Retten mener registreringen av varemerket i 2010 er ugyldig fordi forbrukerne, da varemerket ble registrert, oppfattet uttrykket «potetgull» som en generisk betegnelse. Dommen er foreløpig ikke rettskraftig.I Norge er de fleste produkter ikke forsøkt vernet av leverandøren. Det kan få alvorlige konsekvenser.I mangel av avtale og immaterielle rettigheter kan markedsføringsloven oppstille grenser for hva som kan gjøres. Det er ikke lov å snylte på andres produkter i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.En Høyesterettsdom fra 1959 kan illustrere dette. Etter at forhandlingene mellom et svensk firma og en norsk forretningsmann om produksjons- og salgsretten til en patentert holder i forbindelse med et reklameskilt strandet, kopierte forretningsmannen svenskenes skilt og solgte det med en annen holder. Skiltet var ikke patentert eller beskyttet på annen måte av det svenske firmaet. Likevel kom Høyesterett frem til at hans forhold var i strid med kravene som da gjaldt til god forretningsskikk, og han måtte betale erstatning til det svenske firmaet.Dersom det er en tidligere kunde som har blitt en konkurrerende tilbyder av lignende produkter, skal det mindre til for at denne grensen anses overskredet slik at leverandøren kan kreve at tidligere kunde opphører produksjon og salg av slike produkter. Næringslivets Konkurranseutvalg har i flere avgjørelser lagt til grunn en streng variasjonsplikt for tidligere kunde i forbindelse med slikt «leverandørbytte». Kort sagt – beskytt dine produkter på forhånd med registrering, merking og gode avtaler for å unngå kopiering fra kunder og samarbeidspartnere.   
Nyheter
Næringsliv

Informasjon om bruk av AI