<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Stor verdiskapning i Arktis – men verdiene fordeles ulikt

 Petroleumsressurser og mineraler har blitt enda viktigere for økonomien i Arktis. Men de store verdiene som skapes, blir svært ulikt fordelt. 

Publisert 22. mars 2017 kl. 18.05
Oppdatert 22. mars 2017 klokken 18.07
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 471 ord
Fra Alaska. AP Photo

Det viser den omfattende rapporten "The Economy of the North 2015" som sammenligner samfunnsøkonomiske forhold i Nord-Norge med andre arktiske regioner. Det er tredje gang Econor-rapporten oppdateres.Russland er størst på alle måter i nordområdene. I folketall utgjør russerne 70 prosent av befolkningen i Arktis. Russisk Arktis er også størst i utstrekning og mest ressursrikt.Kraftsenter for gassutvinningDet er i de ressursrike regionene Khanti-Mansia, Jamalo-Nenetsk og Tsjukotka man har den største verdiskapningen per innbygger i Arktis. Det er i disse autonome distriktene de største gass- og oljeforekomstene tas ut. Det er også her gruveindustrien henter ut mest rikdommer.Istedenfor å bygge ut Stockman – verdens største påviste gassfelt til havs – har russerne utviklet Jamalhalvøya til det ubestridte kraftsenteret i russisk petroleumsindustri. I fjor, fire år etter at feltet ble åpnet, produserte verdens største gassfelt på land, Bonanenkovo-feltet, alene 20 prosent av den russiske gassen. I år åpner en ny LNG-terminal på Jamalhalvøya. Den skal eksportere nedkjølt naturgass langs Den nordlige sjørute både til Europa og Asia. Kina har inngått avtale om kjøp av minst 3 millioner tonn gass fra Jamal, som dermed blir en av flere kilder til kinesernes omlegging fra kullkraft til gasskraft. Omleggingen reduserer klimautslippene.Store ulikheterDet kraftige økonomiske oppsvinget i disse regionene betyr ikke at urfolkene, som utgjør hoveddelen av befolkningen, opplever en tilsvarende velstandsvekst. Det er i disse regionene forskerne finner størst ulikhet i befolkningen. Ulikheten er minst (målt i såkalt Gini-koeffisient) i Finnmark, mens de canadiske regionene og Alaska har nesten like stor grad av ulikhet som Russland.Tre verdenerDe strukturelle ulikhetene er så store innad i regionene, at statistikerne bak Econor opererer med tre ulike verdener i Arktis, Norden, Russland og Nord-Amerika. I Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland lever folk lengst, og andelen kvinner i befolkningen er tilnærmet lik det globale gjennomsnittet.De fleste russiske arktiske regionene er i en helt annen situasjon, med lav kvinneandel og skremmende lav forventet levealder. Men heller ikke i Russland er tilstanden statisk. De demografiske indikatorene går både opp og ned.Fem år lengre levetidUtdanningsnivået og forventet levealder stiger, og barnedødeligheten går ned. Fra 2006 til 2012 økte forventet levealder i de nordvestrussiske regionene Arkhangelsk, Karelen Komi og Murmansk med mellom 7 og 8 prosent. Det er fra et lavt utgangspunkt, men ingen andre arktiske regioner er i nærheten av en så kraftig forbedring i levealder. I Arkhangelsk var forventet levealder 70,1 år i 2012. Det er 5,23 år lenger enn i 2006.Det er også i disse fire nordvestrussiske fylkene at gjennomsnittsinntekten har økt mest. Til tross for at folketallet har gått ned også i disse russiske regionene, har utgiftene til helse blitt opprettholdt i disse regionene.Econor-rapporten advarer mot å se seg blind på bruttonasjonalprodukt per innbygger i et Arktis der naturalhushold og høsting av naturens ressurser ikke kommer med. Forfatterne innrømmer også at de ikke klarer å gi noe tall på hvordan klimaendringene påvirker den arktiske økonomien.(©NTB)