<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Svenske fiskere håper på norsk drahjelp etter brexit

Svenske fiskere er dypt urolige for hva som vil skje når Storbritannia går ut av EU. Nå vender de seg til Norge for hjelp. 

Publisert 3. des. 2017
Oppdatert 3. des. 2017
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 473 ord
lead
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

– Vi klarer oss ikke uten denne sonen, sier Reine Johansson til NTB.Han tilhører SPF, den svenske foreningen for båter som fisker pelagiske arter som sild og makrell. Tilgangen til britiske farvann er helt avgjørende for disse fiskeriene, forklarer Johansson.I dag kommer rundt 20 prosent av fangsten deres fra britisk sone. Verdien er på mellom 150 og 200 millioner svenske kroner i året.Stor usikkerhetNTB møter Johansson og kollega Anton Paulrud i Feskekörkan, en kirkeformet hall med mer enn 140 års historie som fiskemarked i Göteborg.De to forteller om stor usikkerhet i bransjen nå som Storbritannia er på vei ut av EU.Budskapet fra Storbritannias miljøminister Michael Gove er at britene skal ta tilbake kontrollen over egne farvann. Det vil føre til en «dramatisk økning» i mengden fisk de kan fange selv, lover han.– For første gang på mer enn femti år får vi bestemme selv hvem som får tilgang til farvannene våre, sier Gove.Harde forhandlinger i venteSkrekkscenarioet er at Storbritannia skal stenge britisk sone helt for utenlandske fiskere.– Men vi tror ikke det blir slik. Det vil komme en avtale, sier Johansson.Heller ikke Gove har gått inn for å stenge britisk sone fullstendig. Men EU og Norge må stålsette seg for harde forhandlinger.I dag inngår britisk sone i EUs felles fiskeripolitikk. I Nordsjøen og Skagerrak forvaltes dessuten en rekke fiskearter i fellesskap mellom EU og Norge.Slik felles forvaltning er avgjørende, mener Johansson.– Jeg kan ikke forestille meg hvordan man skal få et bærekraftig fiskeri i framtida hvis Norge, EU eller Storbritannia stenges ute. Det blir umulig, sier han.I Bergen for å læreI uka som gikk var utsendinger fra hele Europa samlet i Bergen for de årlige fiskeriforhandlingene mellom EU og Norge.Der stilte britene med en langt større delegasjon enn normalt, åpenbart for å høste erfaring til framtidige samtaler.Den norske siden venter at ordningen med felles forvaltning vil fortsette etter brexit. Men forhandlingene vil da foregå mellom tre parter: EU, Norge og Storbritannia.Johansson beskriver Norge som en «supermakt» i fiskeriforhandlingene. Han tror Norge vil bli en avgjørende part når avtalen med britene skal meisles ut.– Vi er lillebror når det gjelder fiskeri, sier Johansson.Kommer i neste faseOffisielt vil ikke fiskeriforhandlingene med Storbritannia starte før tidligst i 2018.Det skyldes faseinndelingen EU har insistert på i forhandlingene om brexit. Hittil er det kun selve skilsmissen som er blitt diskutert. Forhandlinger om hvordan handelen skal se ut i framtida, må vente til hovedtrekkene i skilsmisseavtalen er på plass.Men de uformelle samtalene er i gang for lengst. Brexit ble også ivrig diskutert i korridorene under fiskeriforhandlingene i Bergen.Johansson forteller at svenske fiskere nå er i tett kontakt med kolleger i Norge og andre europeiske land for å forsøke å forberede seg på det som skal komme.Forhandlingene blir nytt terreng for alle.– Ingen vet hvordan vi skal gjøre dette. Det eneste vi vet, er hvor viktig fiskeriet er, sier Johansson.(©NTB)